Vg 1

Det ene hovedmoment på dette klassetrinn er et inngående studium av flere antikke kulturområder, med særlig betoning på hva det geografiske miljø betyr. Hvorfor oppstår det en kultur nettopp ved flodlandet Egypt? Hvorfor i Hellas, der bratte fjell og hav utgjør så meget av omgivelsen? Og hva er karakteristisk og forskjellig ved disse kulturene?
Likedan kan stein- og bronsealderkulturen i Europa studeres, eller viktige trekk fra Kinas utvikling.
Hele tiden følges bosettingen og dens grunnbetingelser som hovedtema; kort sagt; mennesket stilt inn i jordens og klimaets vilkår. Men det er også viktig at kulturen i de behandlede land kan følges videre i sin utvikling og forvandling, at elevene opplever kultur som skapende virksomhet, som et tilbakevendende bølgeslag, vekslende mellom harmoni og motsetning.
Det annet hovedmoment vil være en fortsatt behandling av moderne historie. Både i historie og samfunnslære vil man gripe opp temaer som er påbegynt i 10.klasse, men som nå kan føres helt frem til den helt nye og turbulente situasjon som har hersket siden slutten av 1980-årene med bl.a. Berlin-murens fall og kommunismens sammenbrudd, den europeiske integrasjon og ny-nasjonalisme som symptomer på et viktig tidsskifte; etterkrigstiden som tok slutt. Utenfor Europa kan blant mange aktuelle temaer avskaffelsen av Apartheid-politikken i Sør-Afrika eller demokratibevegelsen i Kina tas opp.

Samfunnslære. I tråd med historieundervisningen vil en betraktning av jordens rikdommer, vareproduksjon og varebytte høre naturlig med. Det legges spesiell vekt på å se jorden og verdensøkonomien som en helhet, et system som helst skulle dekke alles behov. Helt sentralt blir det å drøfte noen viktige sider ved den skjeve fordeling av rikdommer i verden, få kjennskap til de strukturer som fører til det store gap mellom fattig og rik.
Grunnleggende samfunnsøkonomiske begreper som arbeid, lønn, marked, priser og penger gjennomgås på en elementær måte gjennom utvalgte eksempler fra vår egen tid.

Norsk. Ordets kunst: Foruten en eller to norskperioder, kommer 1. videregåendes kunstperiode som er orientert mot temaene metrikk og poetikk. Perioden spenner fra detaljkunnskap om sentrale metriske former til litterær genrelære og innføring i sentrale litteraturestetiske begreper og deres historikk. I forbindelse med Aristoteles’ poetikk (se nedenfor) gis en kort oversikt over teaterhistorien frem til Molière.
Litteraturlesning og litteraturhistorie endrer gradvis perspektiv, fra det klart biografiske (se 10.klasse) til det temaorienterte. Man sikter i 1. videregående mot en grundig gjennomgang av både sentrale klassiske og moderne temaer.
I 1. videregående arbeides det med noe som kunne kalles “Litteraturens begynnelse”. Her kan man ta opp Gilgamesj-eposet og kapitler fra Det gamle Testamentet, kanskje Jobs bok. Fra den greske kultur arbeider vi med dramatikkens opprinnelse og dens plass i det greske samfunn. Vi leser en av de store tragedier som f.eks Sofokles´ “Oidipus” og studerer den greske tragedie i Aristoteles poetikk.
Fra norrøn tid gjennomgås Edda-diktningen, islandske sagaer, Snorres historieskrivning, alt dette i et idehistorisk lys. Det gammelnordiske samfunn og verdensblide, og i særlig grad individets gradvise frigjøring fra ætte- og blodsbåndene tas opp i sammenheng med diktningen. Denne tematikken oppleves som aktuell for elevenes egen livssituasjon. Litteratur som egner seg til lesning kan være; “Volsunga-saga” eller “Gunnlaugs saga”, (eller fra vår egen tid: Gabriel Garcia Marques´ “Beretningen om et varslet mord”), ofte også større eller mindre utdrag fra Voluspá og Hávamál.
Et viktig pedagogisk synspunkt er at dette stoffet innebærer en fordypning av historiefaget, samt at det tar opp på innsiktsnivå temaer som elevene kjenner i billedform fra 5. og 6.klasse.
Et viktig utviklingsaspekt ved denne alder kunne vi kalle det unge menneskes “jord-modenhet”. Slik historieplanen tar for seg urtemaer som arbeid, bosetting og dyrking av jorden, vil også verker i den store litteratur på ulik måte arbeide med denne ur-tematikken. Et moderne verk som Solsjenitsyns “En dag i Ivan Denisovitsj’ liv” har en særlig appell. Men også Hamsun, f.eks i “Sult” eller “Markens grøde” arbeider med opprinnelige elementer i menneskelivet. Til denne tematikken kan også danske og svenske forfattere med fordel benyttes.
Givende skriftlige oppgaver for alderstrinnet kan f.eks være beskrivelser av mennesket, studier og beskrivelse av gangarter, håndbevegelser, arbeidsoperasjoner o.l. Intervjuer med tanke på å undersøke leveforhold, historie eller kanskje lesevaner m.m kan fungere bra, og nå kommer også tiden for de første rene oppgaver av resonnerende art. Avislesning med debatt og kommentar bør høre til klassens vaneliv frem til avslutningen i 3. videregående. (Se også samf.fag)
Språkforming med praktiske øvelser vil på dette klassetrinn kunne fordypes til en bevisst opplevelse av språkets og lydenes objektive karakter. Arbeidet med resitasjon i lavere klasser kan gå videre med konkrete språkøvelser og i samarbeid med eurytmien gi en kunstnerisk/praktisk tilgang til metrikkens grunnelementer. Perioden vil i mange tilfelle også kunne munne ut i et konkret arbeid med en teaterfremførelse. (Se Dramatikk og språkforming 1. – 3. videregående)
Språkhistorien, som ikke sjelden begynner i 10.klasse, behandler hovedtrekkene i den indo-europeiske språkutvikling og de grunnleggende lydforskyvningene. Videre en del av de ledende språks lydbilder, idiomatiske særpreg og måter for å uttrykke f.eks elementære opplevelser.
Sidemålet øves videre i alle år, med tekster og grammatikkøvelser, og én til to arbeidshefter pr. år skrives på nynorsk.

Dramatikk og språkforming 1. – 3. videregående. På disse klassetrinn hender det ikke sjelden at resitasjon og drama får en egen plass på timeplanen, både teoretisk (se Norsk) og praktisk. Praktiske øvelser gjøres i fremføring av dikt, bevegelser og geberder, pantomime, scenografi og fremfor alt bruk av tale og språk. På alle klassetrinn er det viktig at alle elever – uansett spesiell begavelse – deltar i dramatikk og språkforming. Og fra 1. videregående er hele klassen med på valg av stykke, valg av roller, planlegging. Ja, også i instruksjon og sceneoppsetting bør viktige bidrag komme fra elevene selv om de kanskje ikke kan ta det endelige ansvar.
I 3. videregående arbeides det som regel med en stor, helaftens forestilling. Her forsøker man ofte å integrere andre kunstneriske virksomheter i arbeidet med et skuespill eller en opera. (F.eks farver, belysning, musikk, eurytmi, språkforming, håndverk og håndarbeid) Elevene i 3. videregående ser det gjerne som en slags avslutningprøve å presentere et godt bearbeidet spill før de forlater skolen.
Det bør vel også nevnes at hele videregående trinn, kanskje også sammen med yngre elever, lærere og foreldre en rekke ganger har påtatt seg i fellesskap å oppføre større musikalsk-dramatiske arbeider som “Tryllefløyten”, “Dido og Aeneas”, “Carmina Burana” e.l.

Fysikk. Et av de sentrale temaer i 1. videregående er en kvantitativ-matematisk behandling av mekanikken. Her gjelder det å forbinde det man kan iaktta gjennom de ytre sanser med det man kan utvikle begrepsmessig gjennom et indre arbeid i matematikken. Man kan iaktta de forskjellige posisjoner en pil kan ha i sin bane. De enkelte punkter i kastbanen gjennomløper en parabel, men denne formen kan ikke iakttas. Parabelformen har man funnet frem til i matematikken gjennom et indre arbeid, og denne føyer man til de ytre iakttagelser, slik at det oppstår en helhet, en forestilling.
Ved å dvele på rett måte ved denne prosessen, vil fysikkfaget ha en enestående mulighet for å øve den skapende tenkning vis a vis naturfenomenene. (Se Om begrepsdannelse i de vitenskapelige fag s. 80)
Av sentrale emner kan nevnes f.eks kraftbegrepet, resultanten av flere krefter, dekomponering, anvendelse av trigonometri i trykk- og strekkberegninger, skråplan, fritt fall og kastbevegelse frem til skrått kast.

Kjemi. Man behandler på dette klassetrinn syrer, baser og salter, deres egenskaper og fremstilling. De grunnleggende kjemiske reaksjoner vises. På grunnlag av erfaringene bygges det opp definisjoner og systematikk. Man legger vekt på å utvikle begreper på grunnlag av iakttagelsene. (Se Om begrepsdannelse s. 80)
Utgangspunktet er den anerkjente oppfatning av saltbegrepet. Saltenes forekomst og betydning i naturen og i organismen skildres. Løselighet, krystallisasjon og fellingsreaksjoner vises; likeledes varmefenomener som nedsatt frysepunkt og forhøyet kokepunkt.
En viktig erfaring er at mange av farvene i saltene skyldes metaller som kobber, nikkel, krom (koboltblå), bly osv. Disse metallsaltene har sin anvendelse i farveindustrien. Denne erfaring med metallenes store farvespekter kan også vises ved flammeprøver av metaller og deres salter.
Stoffgrunnlaget for syrer og baser vises: Syreproduksjon fra sure oksider og baseproduksjon fra alkalimetallene. I tillegg vises syre- og basefremstilling ved varmebehandling av salter. Dessuten utarbeides PH-begrepet. Nøytralisasjon og saltdannelse vises i flere varianter. En del av de viktigste grunnstoffer kan også behandles på dette trinn, og en viss systematikk fremgår av emnet selv; eksempelvis metallenes spenningsrekke, støkiometriske lover, den eldste atomteori (Richter, Dalton, Avogadro), atommasse og reaksjonslikninger.
Menneskets biologi. Et overordnet synspunkt er å gi en forståelse av mennesket som et helhetlig, dvs. tenkende, følende og villende vesen, noe som innebærer et arbeid i de felter der samspillet mellom biologi og psykologi blir tydelig.
Man skildrer i utgangspunktet helt saklig de ulike organer og organsystemer inngående med betoning av organenes funksjoner. Men helheten og samspillet mellom ulike funksjoner og organer fremheves. Væske-, salt-, sukker- og varme-balansen i sunnhet og sykdom, hormonsystemet, de store kroppskjertler, kjønnskjertlene, immunitet og vaksinasjon vil være noen viktige arbeidsfelt. Samtidig betones legemet som sete for et menneske med sjelsliv: Her er det et samspill mellom sjel og legeme som kan betraktes gjennom kjente fenomener som stressreaksjoner, biorytmer osv.
Videre behandles nervesystemets oppbygging i grunntrekk, hjernens anatomi og hjernens funksjoner. – Ved siden av dette, med en helt annen “kvalitet”, finner vi kretsløpet og kretsløpsorganene: Hjerte, blod, blodårer, lymfe og lymfekjertler, samt åndedrettsorganene og deres funksjoner. Kort sagt det rytmiske i men-nesket – Endelig finner vi som et tredje felt fordøyelsen og stoffskiftet, der helt underbevisste viljesprosesser hersker. Slik kan antydes hvor differensiert men-neskets anatomi og fysiologi i virkeligheten er, og hvordan denne differensieringen danner grunnlaget for mennesket som tenkende, følende og handlende vesen. En historisk belysning av forståelsen for menneskekroppens funksjoner er i mange tilfelle svært instruktiv.
I en rekke av disse feltene knyttes undervisningen an til andre fag som kjemi, geografi og fysikk. I sammenheng med faget står også et 20 timers kurs i førstehjelp.

Matematikk. Stoffet i 1. videregående har som mål å vise hvordan tidligere kjent stoff sammen med en utvidelse danner et foreløpig avsluttet hele. Ved å utvide potensbegrepet til også å omfatte rasjonale og irrasjonale eksponenter (dvs .desimalbrøker) fremkommer logaritmeregningen, som kan betraktes som den syvende regningsart. (De seks andre; addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon, potens- og rotregning)
På tilsvarende måte behandles aritmetiske og geometriske rekker og følger ut fra grunntanken vekst. Det legges vekt på å sette dette i sammenheng med vekst i naturen. Viktig tilgrensende stoff er Fibonaccis tallfølge og det gylne snitt.
Arbeidet med likninger fører frem til løsning av den generelle 2.gradslikning, og likningssystemer av 1. grad med tre ukjente.
Funksjonslærens grafiske del behandles fremdeles som en illustrasjon til algebraen, og parabelen, eksponentialfunksjonen og de trigonometriske funksjonene sinus, cosinus og tangens gjennomgås. Arbeidet munner ut i sinusproporsjonen, cosinussetningen og arealsetningen. Videre behandles elementær analytisk plangeometri innenfor det lineære område.
Et alternativt stoff i 1. videregående er å utvikle vektorgeometrien.

Landmåling som praksisperiode. Som praktisk øvelse utfører klassen en enkel landmåling ut fra trekantberegninger og nivelleringer, der det synlige resultat bør være et kart.

Teknisk tegning/projeksjonstegning. Arbeidet med fremstilling av forskjellige legemer i trimetrisk normalprojeksjon går videre ved at man setter flere legemer med plane flater sammen, ved siden av, på eller i hverandre. Snittlinjene konstrueres ved skjæring, og snittflatene og andre flater brettes ut i sann lengde. Et annet viktig felt er skyggekonstruksjoner av enkle og sammensatte former både med normal- og sentrallys.
Alternativt kan man utføre konstruksjoner med mer praktisk preg, som konstruksjon av trapper, verktøy eller møbler.

Datateknologi. Et hovedmål i 1. videregående er å gi elevene en innføring i programmering, og f.eks se hvordan programvaren de eksperimenterte med i 10.klasse lages. Det legges vekt på å formidle en forståelse for at programmering i første rekke er et spørsmål om å strukturere problemstillinger, og at maskinen bruker et meget begrenset repertoar av “tankeverktøy”. (Tilordninger, betingelsestest, hoppinstruksjoner). Maskinen etterlikner m.a.o intelligente prosesser, og har ikke noen egen intelligens. Konkrete oppgaver som kan løses i perioden er: Skrive et program som teller til 100, et program som skriver ut gangetabellen for et gitt grunntall, regner ut hvor lenge det er til fødselsdagen, behersker enkle spill eller tegner en graf til gitt matematisk funksjon. (Stavanger)

Engelsk og tysk. I 1. videregående legger man hovedvekten på å vise det kvalitative i fremmedspråket. Grammatikken er ikke lenger det sentrale, det er språkets musikk, klang og rytme. Dikt fra romantikken kan her passe godt, idet man møter en sterk idealisme sammen med en helhetlig verdensoppfatning. Det er naturlig også å knytte diktene til dikterens biografi. Mange har gode erfaringer nettopp i 1. videregående med å hente frem dikt fra tidligere skoleår og sette dem inn i sin litterære og kulturelle sammenheng.
Tekster og lesestoff kan med fordel hentes fra aktuelle politiske problemområder, gjerne knyttet til undervisningen i moderne historie. I skjønnlitteraturen finnes det mange noveller eller korte romaner som passer godt.
På dette klassetrinn vil det være mulig å betrakte grammatikken, så å si inspisere dens premisser. Hva ligger i et ord, eller bak et uttrykk? Hvordan oppstår og utvikles et ord, hva er dets etymologi? Hva kan det ligge i verbets tider, kan andre aspekter som varighet, gjentagelse, avsluttethet osv skjule seg i noen av dem? I tysken kan med fordel det vanskelige kapittel som heter adjektivet bearbeides videre, og generelt er jevne språkøvelser fortsatt en nødvendighet.

Fransk, italiensk, spansk eller russisk som nytt fremmedspråk.
Det felles vil være at et av disse språkene introduseres som nytt fremmedspråk, enten som 2.språk ved siden av engelsk eller som 3.språk ved siden av engelsk og tysk. Skolene har noe ulikt tilbud.
I 1. videregående legges vekt på å innøve uttalen ved muntlige øvelser. I russisk kommer det kyrilliske alfabet i tillegg. Gradvis kommer man til små setninger, vers, enkle dikt og sanger, og at man kan få til små enkle dialoger ut fra setningsmelodien og en språklig helhet. – Parallelt med dette gjennomgås ordklassene med deres bøyningsmønstre i hovedtrekk, slik at elevene lærer å bygge opp setninger fra et grammatikalsk utgangspunkt. Gradvis legges grunnen for å lese og skrive enkle tekster, og kunne formulere seg på en elementær måte.
Elevene vil dessuten få et innblikk i landets kultur, samfunn og litteratur. Dette kan med fordel gjøres i arbeidsbok, der forskjellige typiske emner for det enkelte land behandles. Et slikt arbeid kan videreføres i 2. og 3. videregående.

Tegning og maling 1. – 3. videregående. I de tre siste årene 1. – 3. videregående vil fag som tegning og maling ha et klart kunstfaglig preg. Læreren bør helst selv være aktiv kunstner, og han bør sette sin personlige signatur på undervisningen. Planen vil derfor se noe forskjellig ut fra skole til skole. Det nedenstående tjener derfor mest som et eksempel på en mulig vei gjennom de tre årene i videregående skole.
I 1. videregående kan malingen hente mange av sine oppgaver fra geografien. I 2. videregående er kanskje impresjonisme/ekspresjonisme et hovedtema. I 3. videregående virker det fruktbart å arbeide med det menneskelige portrett. Men uansett vil læreren ta utgangspunkt i farvelæren og gjennom metodiske øvelser opparbeide et sikrere og mer bevisst forhold til farvene. Hele spektret av kunnskaper og ferdigheter må bearbeides: teknikk, materialfølelse, innlevelsesevne. Dette gir grunnlag for en fordypet forståelse av begreper som komposisjon og uttrykk. Eksempler fra maleriets historie og utvikling hentes frem og aktualiseres. Viktige kunstneriske problemstillinger tas opp.
En lang rekke teknikker blir benyttet. Man maler ikke lenger bare med vannfarver, men også med olje og tempera. I tegningen gjennomgås forskjellige grafiske teknikker helt frem til moderne trykketeknikk. Ved slutten av de 13 steinerskoleår kan det uttrykkes som et mål at hver enkelt elev har vært med på en prosess som har ført fra det allmenne til det individuelle. Alle mennesker har et personlig uttrykksbehov, og i en allmenndannende skole skulle hver og en ha krav på å få arbeide lenge nok med det kunstneriske til å kunne uttrykke seg også i strek og farve. Men det gjør ikke Steinerskolen til noen kunstskole.

Håndverk. Temaet for dette klassetrinnet kunne man kalle å erobre gammel kunnskap på nytt, eller en slags repetisjon med videreføring og nivåhevning av gamle ferdigheter. Hovedsynspunktet er å bli fortrolig både tankemessig og praktisk med den teknologiske utvikling som har funnet sted.
Tekstil. Et motto for klassetrinnet kunne være: “Fra fiber til ferdig tekstil.” Dette innebærer f.eks at elevene lærer å spinne på håndten og rokk, at de ser hvordan planlegging og oppsetting av vev foregår, og at de blir fortrolige med å veve. Målet er å gi elevene en praktisk innsikt i den teknologi som ligger bak tekstilene, en innsikt som selvsagt må suppleres av en teoretisk undervisning, der utviklingen av spinne- og veveredskapene gjennom tidene kan følges helt frem til moderne datastyrt industriell fremstilling.
Ved siden av dette er plantefarging et fint fagområde som omfatter både praktisk og teoretisk opplæring, fra innsamling av planter, ekstrahering av farvestoffene, selve farvningen og kjemien bak den. Hvis det lar seg praktisk gjennomføre, bør hele denne prosessen følges i undervisningen.
Tresløyd. Oppgaven kan være en fri forming i tre (treskjæring) der elevene arbeider på en mer bevisst måte med det konvekse eller konkave element enn de gjorde i 6. – 7.klasse. Et skrin med lokk kan være en slik oppgave.
Metallsløyd. Eksempel på oppgaver i smijern fra Bergensskolen: Elektrisk lykt for utebruk, lykt for stearinlys, paraplystativ.

Eurytmi. Det rytmiske har vært pleiet og øvet på alle klassetrinn, men ut fra metrikk- og poetikkundervisningen kan man nå arbeide med disse elementene på en mer tankemessig, bevisst måte. Diktets rytmer og form får sitt synlige bevegelsesuttykk.
Som et helt nytt element utarbeides de såkalte dionysiske former. Her kommer diktets innhold m.h.t tanke, følelse eller vilje til uttrykk gjennom bevegelsens karakter og formene i rommet.
Tone-eurytmien arbeider videre med kjente elementer.
Geografi. I 1. videregående behandles jorden som helhet, jorden som en organisme. Med dette menes et naturgeografisk/økologisk perspektiv der f.eks de rytmiske prosesser, både i litosfæren, hydrosfæren og atmosfæren som finner sted over hele jorden, studeres i sin lokale differensiering. Et eksempel kan være studiet av hvordan havstrømmene dannes av vinder som igjen henger sammen med trykksystemer, og påvirker de klimatiske forhold i avgjørende grad (Golfstrømmen). Folkeslagenes kulturelle og økonomiske differensiering henger igjen nøye sammen med disse forhold, som på dette klassetrinn ses i et globalt perspektiv.
Noen temaer som kan bearbeides er: Kontinentenes historie, kontinentalforskyvnings-teorien, kontinentenes nåværende utforming. (Se også 10.klasse Geologi); en geologisk oversikt over hele jorden, jordskorpen, jordens indre, jordmagnetismen.
Atmosfæren, troposfæren og stratosfæren behandles med elementær klimalære: Hovedbegreper som luftfuktighet, nedbør, luftmasser, vinder og sykloner står sentralt. Jordens klimasoner behandles med tilbakeblikk på 7.klasses sone- geografi.
Andre stikkord: Den øvre atmosfære, ionosfæren og exosfæren, samt magneto-sfærens betydning.Undervisningen vil ha mange grenser mot andre fag; historie, samfunnsfag, fysikk m.v.

Kroppsøving. 16-åringen er typisk sosial med et sterkt følelsesliv. Det er derfor godt å kunne finne sitt tyngdepunkt innenfor seg selv, også rent fysisk. Øvelser bør velges med tanke for dette. Det kan være kraftfulle og store svingøvelser samt forskjellige typer av kast, evt. med tilløp. Diskoskast står sentralt.
Apparatgymnastikken gir mange muligheter; alle slags svingøvelser, kipp, overslag og satsøvelser på og i skranke, svingstang, ringer og dobbel bom. Det tilstrebes skjønnhet og letthet, men sterke innslag av kraftfulle øvelser for guttene.
Ferdighet i ballspillene stimuleres og videreutvikles naturlig. Utendørs løp, også over lengre distanser. Viktig å få brukt seg ordentlig fysisk.
Dans gjør godt som avveksling. Swing innebærer skikkelig trening og er moro.
Bothmergymnastikk: Diskosøvelser og andre øvelser i det horisontale plan.
Friluftsliv. Fem dager i vinterfjellet med undervisning i vintervett, snø- og skredlære. Graving og overnatting i snøhule. Viderekommen skiinstruksjon og orientering. Førstehjelp. Bivuakkering. Forelesninger og samtaler omkring frilufts- og naturliv.

Praksisperiode. Elevene bør gjennom 1-2 ukers praksis hos en håndverker være med og se hvordan en person eller en mindre bedrift gjør en sammensatt produksjonsprosess frem til et ferdig produkt. Aktuelle virksomheter kan være bakeri, sølvsmie, skomaker-, keramikk-, snekker- eller malerverksted, båtbyggeri, systue osv. I denne perioden skriver elevene dagbok, og en sammenfattende skriftlig eller muntlig rapport gis i klassen etterpå. I forbindelse med samfunnsfag eller norskundervisningen foretas et besøk i en avis.

utdrag fra «å tenne en ild» av Svein Bøhn

antro.no/tenneild.doc