Vg 2

Hovedtemaet for dette klassetrinnet, når de fleste elevene vil være i 17-årsalderen, er forholdet til de grunnleggende eksistensielle spørsmål og den forutsetningsløse undersøkelse av livet i alle dets aspekter.
Alderen er ofte sterkt preget av tvil, usikkerhet og søken etter en livsanskuelse. Valget av litteratur får derfor størst mening når de kan møte skikkelser, litterære eller virkelige, som brytes i en liknende situasjon. Hamlet, Wilhelm Meister, Peer Gynt eller Raskolnikov illustrerer alle på hver sin måte dette sentrale tema i litteraturens historie. Læreren må her gjøre et valg, et grep, ut fra den konkrete klasse han står i.
Særlig tydelig kommer problematikken til syne i middelalderdiktet om Parsifal. (Tysk versjon Wolfram von Eschenbach, fransk Chrétien de Troyes). Her kan man tale om et motiv med den mest eminente pedagogiske mening; det unge menneske som “uskyldig” går ut i verden for å erfare at selv den naive og gode person forårsaker det onde, nettopp i sin ubevisste uskyld, og som møysommelig må vandre tvilens lange vei frem til klarhet.
I tillegg til innholdets pedagogiske verdi, stammer dette verket fra en tidsalder som generelt blir behandlet i 2. videregående. Rolandskvadet, trubadurdiktningen, Dantes “Divina Commedia”, den norske folkediktning (eventyr, folkeviser m.m.) kan være eksempler. Dette er gjerne hovedinnholdet av en periode i 2. videregående.
Arbeidet for øvrig vil i allmennhet dreie seg om å gjøre snitt i litteraturhistorien der nettopp menneskets søken er et uttalt tema. Bortsett fra litterære skikkelser nevnt ovenfor, kan også norske forfatternavn som Vinje, Garborg, Ibsen, Kinck, Hoel, Borgen eller Bjørneboe illustrere dette. Læreren vil i mange tilfelle velge ut ett verk av Henrik Ibsen til spesielt nærgående studium, kanskje “Vildanden” eller “Hedda Gabler”. Kierkegaards “Enten-Eller”-problematikk eller Nietzsches “Slik talte Zarathustra” kan for mange unge også bli en inngang til en radikalt ny livsbetraktning.
Stilskrivningen kan med fordel hente inn filosofiske og psykologiske temaer som kjærlighet og hat, liv og død, skyld og straff; elevene kan sammenlikne ulike religioner eller kommentere kjente filosofiske utsagn. På dette klassetrinn passer det som regel fint å arbeide med og øve stillærens grunnelementer, fra de poetiske virkemidler til tekstsammenbinding og argumentasjonsanalyse. (Sidemål/nynorsk se 1. videregående)
Arbeidet med språkhistorien vil ha en sammenliknende karakter: Viktige trekk av etymologien i nærliggende europeiske språk. Videre setningsbygning og viktige idiomatiske trekk ved de skandinaviske og aktuelle europeiske språk. Et viktig formål er å kjenne norsk språkutvikling i detalj, både nynorsk og bokmål. Den norske språkstriden gjennomgås.

Historie. Emner fra Middelalderens historie vil tjene som bakgrunn for historieundervisningen. Vi erindrer da at norskundervisningen i 2. videregående som særlig tema bl.a. behandler problemer og motiver i Middelalderens diktning. (se ovenfor Norsk)
Det legges særlig vekt på bl.a. følgende temaer: Føydalvesenets oppkomst og utvikling, kirkens stilling i samfunnet; fra religiøse til politiske ambisjoner, kampen mellom kirke og fyrste; religiøs fornyelse gjennom klosterreformer og kjetterbevegelser. (Cluniasensere, tempelherrer og katarer f.eks.) Videre riddervesenet og dets idealer som kulturimpuls i middelalderens Europa.
Det økonomiske liv med handelsveiene og byenes oppkomst. Vikingferdene. De europeiske nasjoner blir til: Kongemakten som grunnlag for den moderne nasjonalstat.
Et annet hovedtema er Moderne historie. Parallelt med en kronologisk kunnskapsoppbygning legges det vekt på en tematisk behandling av sentrale sider ved den historiske utvikling i vår tid. Her er det naturlig å trekke frem en del aspekter ved kapitalismens historie: Fra masseproduksjon på samlebånd til datastyrte roboter og produksjonsprogrammer. Hvordan virker et marked? Hva er konjunktur? Børskrakket i 1929; 30-årenes “New Deal”.
Komplementært står et tilbakeblikk på sosialismens og arbeiderbevegelsens fremvekst; marxismens utvikling fra fagforeningsorganisering til revolusjonær kommunisme. Sosialdemokratiet i praksis og teori. Europas utvikling etter krigen i to blokker frem til Østeuropas politiske sammenbrudd omkring 1990.
Kinas og Japans historie fra 1800-tallet til vår tid som eksempler på hvordan Østens folk har hatt en fullstendig forskjellig utvikling i forhold til Vesten. Skandinavisk, særlig norsk historie fra 1918 til 1990-årene.

Samfunnslære. Hovedtema i 2. videregående er åndslivet og kulturlivet. Bak all historisk utvikling skjuler seg nye tanker, ny bevissthet. Samtidig modner eleven til forståelse for filosofisk tenkning. Et eksempel på arbeidsmetoden kan være å se på Middelalderens universaliestrid, og hvorledes nominalismens “seier” danner noe av den idémessige bakgrunn for den positivistiske naturvitenskap.
Et annet viktig tema er de politiske ideologier som har dominert verden de siste hundreår. Hva er en ideologi? Hvilken plass spiller dogmene, hvilken plass Føreren osv. i ideologiene? Undervisningen knytter seg naturlig til historieundervisningen.
En viktig problematikk er fremtiden: Kan den utforskes på en nøytral måte? Eller spiller verdivalgene inn? Likevel; kan tenkningen og åndslivet bidra til en bedre fremtid? Hvilke fallgruber finnes når fremtiden legges på tegnebrettet?
I tillegg til åndslivet bør man også arbeide videre med det økonomiske liv. Emner som pengeteori, inflasjon og deflasjon, valutakriser og devaluering, forholdet politikk/økonomi kan behandles fra et mest mulig faglig synspunkt, og bør gi elevene en oversikt over elementær sosialøkonomi.

Fysikk. Når elevene i 2. videregående møter det 20. århundres teknologiske nyvinninger innenfor stråling, atomkraft og elektronikk, blir de konfrontert med ikke-sansbare krefter. For å gripe det vesentlige som ligger til grunn for de forskjellige sansbare virkninger av disse kreftene, må tenkningen ytterligere utvikles og forsterkes.
Rent faglig beveger man seg fra det usynlige elektriske og magnetiske kraftfelt, kartlegger dets egenart og virkninger og arbeider videre med radiostråling, katodestråling, røntgen- og radioaktiv stråling med alle deres anvendelser i TV, medisin, kjernekraftverk og datamaskiner. Disse fagområdene stiller store krav til både lærer og utstyr for å kunne utvikle anskuelige forsøk som f.eks. viser alfa-stråling eller nøytronstråling. Kritiske spørsmål ved menneskets forhold til teknikken og dens innvirkning melder seg regelmessig og må tas opp, her eller i andre fag.

Kjemi. Målet for undervisningen i 2. videregående er å bygge opp grunnlaget for et nytt materiebegrep, samt å kunne se stoffene som fastholdte prosesser. Ved gjennomgåelsen av en del viktige grunnstoffer legges det vekt på spennvidden og polaritetene i stoffenes ytringsformer.
Dette skjer som en videre utdypelse av tidligere opparbeidede begreper, og stadig på grunnlag av iakttagelse og eksperimenter. Med dette som bakgrunn er det mulig å gå inn i den teoretiske kjemi. Men også den vitenskapshistoriske tilnærmelse står sentralt, kjemiens idéhistorie behandles fra naturfilosofene til Niels Bohr. Enkelte klasser behandler det teoretiske grunnlaget for det periodiske system og atommodellen i 2. videregående.
Rent metodisk danner elektrolysen ofte et utgangspunkt for arbeidet. Gjennom øvelser og demonstrasjonsforsøk belyses fenomener som reduksjon-oksidasjon (red-oks), metallenes elektrokjemiske spenningsrekker, galvanisk element, korrosjon m.m.
Elevene bør også få et forhold til elektronegative og elektropositive grunnstoffer, ioner, kjemiske bindinger, syre/base.

Biologi. Et eksistensielt spørsmål som: Hva er liv? kan besvares på mange plan og mange måter. Et fundament for alt liv er cellen. I 2. videregående er et studium av cellen, celledeling i vekst og forplantning (mitose og meiose), av genetiske lover og fenomener, av encellede og laverestående organismer grunnleggende temaer.
På mange måter går man da ut av det synliges erfaringsfelt, og inn i mikroskopets verden. Når lysmikroskopet tas i bruk, skjer det etter en ordentlig innføring i dets oppbygning og praktiske anvendelse.
Dette betyr naturligvis ikke at man forlater den nære virkelighet. De mest ulike fenomener kan forstås i lys av dette fagområdet: forråtnelse og nedbrytning, konservering av matvarer; arv og arvelighet; de mange kreftsykdommer, bakterier og virus såvel i sunnhets- som sykdomssammenheng osv.
Perioden avsluttes med en gjennomgåelse av lavere planter: alger, moser, bregner og andre sporeplanter der vi på den ene side tar opp igjen motiver fra 6.klasse, og samtidig forbereder motiver som kan settes inn i evolusjonsperspektivet i 3. videregående.
Om tiden strekker til, er også en periode i de høyerestående planter alltid fruktbar. En oversikt over plantefamiliene og systematikken vil høre hjemme her. Samtidig vil elevene gjennom grundige studier av bladformer og blad-metamorfoser være tilbake i en verden som her trer frem for våre sanser i all sin skjønnhet, og hvor det også kan arbeides med kunstneriske midler. Og ikke minst kan et erkjennelsens lys falle over et stoff elevene har møtt på en mer naiv måte år tilbake, nemlig i 6.klasse.

Matematikk. I 2. videregående legges det vekt på det prosessuale, både i tilfeller der man trenger dette for å utvikle nye begreper og der kjente begreper får en klarere betydning når de betraktes som prosess. Viktige eksempler fra klassetrinnet er: Konvergens og divergens for følger og rekker gir grunnlag for grensebegrepet. Rentesrente og annuiteter gjennomgås; videre utvikles tallet e og de naturlige logaritmer. Kjedebrøker og tilnærmingsbrøker for rasjonale, algebraiske og transcendente tall øves.
Funksjonslæren utvikles fullt ut: 2., 3., 4. og n. – gradsfunksjoner gjennomgås. Videre står eksponential- og brøkfunksjonen sentralt. I sammenheng med dette gjennomgås faktorteoremet for algebraiske likninger og løsning av 3. og 4.gradslikninger ved hjelp av polynomdivisjon.
Geometrien får sitt tyngdepunkt i den projektive geometri, som utvikles fra sentralprojeksjonen. Den bringes frem til Desargues’ setning, og den avsluttes med øvelser av dualitetsbegrepet og de syv grunnkonfigurasjoner. – Analytisk plangeometri føres videre til de fire kjeglesnittskurvene (sirkel, ellipse, parabel og hyperbel), og trigonometrien utvides til sum og differens av to vinkler.
Som tilvalgsstoff på dette trinn regnes analytisk plangeometri frem til alle 4 kjeglesnittskurver, innføring i sfærisk geometri og trigonometriske likninger, samt sum og differens av to vinkler i trigonometrien.
Teknisk tegning/projeksjonstegning. Fra arbeidet i 1. videregående med plane snitt gjennom sylinder, kjegle og kule blir arbeidet nå rettet mot å klarlegge snittkurvene mellom for eksempel en kjegle og en kule som ligger i hverandre. Også her kan man øve utfolding til sann lengde.

Astronomi. Arbeidet repeterer stoff fra tidligere klassetrinn, og går videre både mot en fordypning av observasjonsastronomien og den teoretiske astronomi. Det første området vil omfatte et arbeid med månens og planetenes rytmer, solflekker, formørkelser og kalenderproblemer. I den teoretiske delen vil elevene bli kjent med anvendelsen av spektralanalyse, teleskopets, radioteleskopets og romfartens plass i forskningen, og moderne oppfatninger om solsystemet og universet, materie og antimaterie, og drøfte teorier om hvordan universet ble til.
Disse to arbeidsfelt søkes utdypet og om mulig forbundet til en helhetsforståelse av makrokosmos, på liknende måte som man i biologien studerer formprinsippene i det mikrokosmiske. Arbeidet bør også inneholde praktiske arbeidsoppgaver som håndtering av teleskop, bygging av solur eller føring av observasjonslogg.

Datateknologi. På dette klassetrinnet søkes nådd en viss grad av detaljkunnskap om datamaskinen. Dette skjer bl.a. ved at elevene lodder sammen egne komponenter som er i stand til å utføre de logiske operasjonene som de lærte å programmere inn i maskinen i 1. videregående. Komponentene skal med enkle midler bygges opp fra bunnen som motstander og dioder, senere også transistorer, og først når dette er forstått, kan elevene bygge det samme med ferdigkjøpte, plassbesparende brikker. Perioden tar opp det som i 10.klasse ble gjort med mekaniske reléer, men denne gangen elektronisk og mer avansert; de logiske portene og deres kombinasjoner.
De praktiske øvelsene skal gi elevene en opplevelse av hvordan de logiske operasjonene etterliknes med elektroniske komponenter, og eksempelvis kan følgende gjøres: Sette sammen komponentene til en enkel maskin som kan addere tall, lodde sammen tellere som teller hvor mange ganger man trykker på en knapp, bryter en lysstråle e.l. Videre bygger de selv (eller får demonstrert) en enkel prosessor som utfører en sekvens av instruksjoner, og settes da i stand til å forstå hvordan en kompiler arbeider. Også øvelser med debug gjøres, der elevene ser inn i datamaskinens indre og finner ut hva som ligger i hvilke registre, hukommelsen osv. Innfallsvinkelen er ingeniørmessig. (Stavanger)

Engelsk og tysk. I 2. og 3. videregående er det viktig at elevene får anledning til å fordype seg. Det kan være aktuelt å gi dem større individuelle eller gruppeoppgaver; å presentere en roman, en forfatter eller et emne for de andre elevene.
Et viktig tema i 2. videregående er dramaet. Elevene følger dramaets utvikling gjennom å lese scener fra forskjellige skuespill og leve seg inn i hvordan individet i de forskjellige historiske epoker har trådt frem på ulik måte; hvordan dramaet har utviklet seg gjennom tidene. (Se Norsk 1. videregående) Sentrale navn blant mange mulige er Shakespeare, Schiller og Goethe, Brecht, Frisch, Shaw, Eliot, Wilder, Beckett m.fl.
Emner som tas opp vil i hovedsak knytte seg til den litteratur som klassen leser. Men alt stoff må også aktualiseres, altså knyttes til det samfunn og den tid vi selv lever i. Tidsskrifter og aviser vil være viktige kilder.
En betraktende og resonnerende behandling av grammatikken er fortsatt på sin plass. (Se 1. videregående) Men synspunktet flyttes nå fra ordet til stilen. Hva ligger det i de forskjellige stilarter? Hva uttrykker de? Hvilken virkning har de? Hvordan uttrykker visse forfattere seg? Hvordan snakker bestemte persontyper? En sammenlikning av skrivestil og talestil er i denne sammenheng viktig og givende. Regelmessige skriftlige oppgaver gis.

Fransk, italiensk, spansk eller russisk. Det legges nå sterkere vekt på selvstendig bruk av språket, såvel muntlig som skriftlig. Arbeidsoppgavene kan være små diktater, oversettelser eller enkle friere tekster innenfor gjennomarbeidede temaer.
Det arbeides med alle deler av grammatikken. Verbets tider står sentralt, med hovedvekt på perfektum i fransk og italiensk, bevegelseverb og fortidsformer i russisk. I litteraturen vil det være naturlig, om mulig, å knytte forbindelsen til et av hovedtemaene i 2. videregående, f.eks Parsifal (Perceval) i fransk, eller emner fra Middelalderen.

Håndverk. Elevene velger ved de fleste Steinerskoler mellom de tre håndverksdisiplinene tekstil, metall eller tre. Det overordnede mål er, i samtale og samarbeid med læreren, å finne oppgaver som utvikler elevens egen dømmekraft og selvstendighet, og det blir den gitte tidsramme som utgjør den viktigste begrensning av oppgavevalget . Noen eksempler kan være; å lage et instrument, f.eks en chrotta, en slags fiolin som er enklere å bygge. Andre elever har valgt å bygge sin egen gitar.
Elever som velger vev, møter andre slags utfordringer. Med tålmodighet bør de hjelpes så de klarer alle forberedelser selv og forstår teknologien ordentlig. Før de setter i gang å veve bør de lære å renne, sveipe, tre inn i hovlene og i vevskjeen og å knytte frem. Her er det viktig å være grundig. (Se for øvrig 1. videregående)

Bokbinding. Dette er et “klassisk” håndverk som lenge hadde en sentral plass i vår kultur og som helt fra den første Steinerskolen var anbefalt for de øverste klassetrinn. Selv om dagens bokbinding er og lenge har vært industrialisert, har bokbinding som håndverk mange og gode pedagogiske begrunnelser. Dette å bygge opp og utforme en bok fra grunnen av, er en uhyre streng og logisk arbeidsfølge. Trinnene i denne prosessen gir seg med nødvendighet ut fra saken selv, og gjennom håndens aktivitet får man derved kontakt med en lovmessig tenkning som innehar sin egen begrunnelse.
Et oppdragende element ligger også deri at enhver lettvinthet eller unøyaktighet straffer seg umiddelbart og ofte ikke er til å rette opp igjen. Arbeidet selv blir læremester. – I tillegg må det være oppdragende å få øket sin bevissthet om papiret som kvalitet og ressurs, et materiale som mer enn noe annet er utsatt for bruk- og- kast-mentaliteten. Steinerskoler som greier å skaffe en bokbinder, prøver derfor å la alle elever få iallfall ett kurs i dette faget.
Dersom skolen har muligheter for det, kan undervisningen gå over flere år, og bygges opp fra grunnleggende øvelser der man lager små esker i kartong til falsing, sying, liming m.m. helt frem til den ferdige bok. Man bruker kun håndverktøy, og hver elev utfører en individuelt tilpasset oppgave.

Musikk. Sentralt i 2. videregående står en hovedfagsperiode i musikkens historie. Dette er den tredje av de fire kunstfagsperiodene i 10.klasse – 3. videregående i Steinerskolen. Selv om den enkelte lærer legger opp en slik periode på sin måte, og hver klasse møter stoffet på sitt musikalske nivå, vil som regel disse feltene bli behandlet som vi her nevner i kronologisk rekkefølge: Gregoriansk sang; minne-, trubadur- og mestersanger; Ars Nova; den første flerstemmighet; noteskriftens historie. Renessanse; barokk; rokokko, kort sagt musikk og stilart som tidsalderens signatur. Innføring i sonateformen og hvis mulig i en symfoni.
I mange klasser har “Draumkvedet” blitt lært og sunget omkring 7.klasse. En ny gjennomgåelse av dette spesielle middelalderdiktet, men nå på et nytt nivå, kan være særdeles fruktbart. Man søker også å gjennomarbeide sanglig et skjønnsomt utvalg av romanser. Det bør skapes rom og mulighet for solosang.

Eurytmi. I de to øverste klassene kan elevene mer og mer leve seg inn i eurytmien som kunst. Det innebærer at alt som har vært øvet tidligere, nå kan gripes opp på en ny måte.
I 2. videregående kan vi ta opp igjen det “apollinske” og det “dionysiske”, men nå i sammenheng med de to diametralt motsatte strømninger i kunsten som har sitt utspring i det gamle Hellas. Vi kan oppleve det objektivt avklarede i det apollinske ved siden av det heftig dynamiske i det dionysiske f.eks ved eurytmisk arbeid med musikk av Bach i forhold til musikk av Beethoven.
Generelt kan man si at det på dette alderstrinn er viktig å pleie sansen for stil og stilarter – både innen musikk og diktning, og i den eurytmiske utformning av dem.
Det vil også være aktuelt å gi farvekvalitetene et eurytmisk uttrykk, idet man går inn på farvenes egenskaper og dynamikk, noe som også er berørt mange ganger i malingen. I toneeurytmien arbeides det gjerne med flerstemmige musikkstykker – hvis mulig i samarbeid med skolens orkester.

Kroppsøving. Elevene er mer målbevisste og selvstendige enn tidligere. I tillegg til å utføre og oppleve øvelsene i viljes- og følelseslivet, appellerer faget nå til tanken. Her kan et begrep som riktig bevegelse høre hjemme.
Retningbetonte øvelser trengs nå. Spydkastet, med sitt krav til oppmerksomhet, konsentrert og koordinert kraft og smidighet, blir som et symbol på den riktige bevegelse.
Ballspill fortsetter som tidligere. Det gjør også apparatgymnastikken, men vekten flyttes mer til den individuelle utforming.
Bothmergymnastikk: Spydkast og bueskyting som øvelser. Likevektsøvelser og målrettede øvelser i sagittal- eller symmetriplanet.
Stikkord for alderstrinnet: Spydkast, individuelle- og målrettede øvelser.
Friluftsliv. Fire dagers brekurs. Bruk og behandling av utstyr. Bevegelsesteknikker og redning på isbre. Tur i brefall og på flatbre. Førstehjelp.

Praksisperiode. Skoleplanen ser det som ideelt og ønskelig med 1-2 ukers arbeid i en industribedrift. På grunn av et restriktivt regelverk samt manglende ressurser og imøtekommenhet i mange bedrifter, har dette dessverre vist seg meget vanskelig å gjennomføre. De fleste skoler har derfor måttet utvikle ulike alternativer. En skole har f.eks gitt en eller to elever sammen i oppdrag å avlegge en bedrift et dagsbesøk, utstyrt med spørsmål og notatblokk, og deretter laget en skriftlig oppgave som blir fremlagt i klassen. I tillegg har klassen sammen gjort ekskursjoner til noen utvalgte, gjerne større produksjonsbedrifter for å få et inntrykk av virksomheten. Som kontrast bør man forsøke å komme litt på innsiden av en bank, et forsikringsselskap eller kanskje en kommunal etat. Dette har vist seg å gi liv og farve til den samfunnsøkonomiske delen av samfunnsfaget.

 

utdrag fra «å tenne en ild» av Svein Bøhn

antro.no/tenneild.doc