Vg 3

Mens man på de tidligere klassetrinn hele tiden har valgt deler av litteraturhistorien som har passet til det modningstrinn elevene har befunnet seg på, vil det i 3. videregående være naturlig å avslutte med en litteraturhistorisk oversikt. Oppgaven blir nå å gi et stort, sammenfattende perspektiv på litteraturens utvikling og historie fra antikken til i dag. Dette kan naturligvis gripes an på mange måter, men litteraturens mange forskjellige genrer og funksjoner i forhold til samfunnet og den enkelte tas opp til belysning, og det legges vekt på å sette litteratur som elevene kjenner fra før inn i en større litteratur- og idéhistorisk sammenheng.
Verker som erfaringsmessig fremhever seg som særlig fruktbare på dette trinnet er skjebnedramaer som Goethes “Faust”, Ibsens “Peer Gynt” (evt i 2. videregående), Falkbergets “Den fjerde nattevakt” eller kanskje Undsets “Kristin Lavransdatter”.
Ett tema kan skilles ut og betraktes for seg: Den moderne følelse av rotløshet og tomhet, slik den er skildret av Kafka, Beckett, Ionesco eller andre forfattere. Det kan fungere godt å øve scener fra et absurd drama. Ikke sjelden oppfører 3. videregående et av dem som avslutningsspill.
Elevene velger en forfatter eller et verk som de holder et foredrag i klassen om. Videre vil den muntlige fremleggelse av årsoppgaven ofte forberedes i norsktimene. Samtaler og diskusjoner i klassen om statsformer og samfunnsliv vil ha en sentral plass sammen med referater fra avislesning, tidsskrifter og andre tidsfenomener.
Elevarbeidene ellers kan være knyttet til periodene, som f.eks å utarbeide fire tekster over samme tema, henholdsvis en romantisk, en realistisk, en naturalistisk og en symbolistisk versjon. Det gis naturligvis ofte resonnerende stiler over aktuelle temaer, essayliknende oppgaver, eller kanskje portrettintervjuer, en krevende journalistisk oppgave. (Sidemål/nynorsk: Se 1. videregående)
Historie. Et hovedmål er også her av helhetlig art, nemlig å gi et overblikk over kulturhistorien gjennom et forsøk på å karakterisere de forskjellige kulturepokers og folks egenart. Dette kan naturligvis bare skje gjennom utvalgte eksempler, men man kan forsøksvis spørre: Hva var karakteristisk for den indiske, den kinesiske, den persiske, egyptiske eller gresk-romerske epoke?
Eller hvilke impulser har hver enkelt av disse og andre kulturer gitt menneskeheten gjennom historien? Hvorledes har samfunnsformene forandret seg gjennom tidene? Og har mennesket forandret seg? Hvilke fenomener man enn bestemmer seg for å ta frem, hører i alle fall en kunnskap om kilder og historisk tenkning med i et slikt arbeid. Samtidig må muligheten for et helhetssyn aldri slippes av syne: Det helhetsbilde enhver må ha for at historien skal kunne bli noe mer enn ferdig og avsluttet fortid, og isteden bli begynnelsen til den fremtid som skal skapes av dagens og ettertidens mennesker.
Samtidig er det klart at selve det historiske kunnskapsstoff hele tiden blir utvidet, og det bør høre til elevens allmennutdannelse å ha en rimelig god oversikt over den historiske utvikling i de siste 250 år.

Samfunnslære. Det er naturlig at også samfunnsfaget i 3. videregående må tilstrebe en allsidig oversikt. Det innebærer et forsøk på å se de forskjellige samfunnskrefter i sammenheng: Hvem har makt? Hva er forholdet mellom faktisk og legalisert makt? Hvordan fornyer samfunnet seg? Hva er forholdet mellom åndsliv, rettsliv og økonomisk liv i vårt samfunn? Og hva med verdenssamfunnet? Går det en vei fra nasjonalstaten til verdensamfunnet?
Det er lett å se at dette fagets områder vil berøre historiefagets, og sammen med dette faget tas det sikte på at elevene erverver seg en forståelse for samfunnsformenes historiske utvikling, deres aktuelle struktur, og en forståelse for ulike måter enkeltmennesket kan bidra til utviklingen av et bedre samfunn på.

Kunsthistorie. Kunstperioden tar opp temaer fra de tidligere kunstperiodene med sikte på å oppnå en forståelse for kunstartenes samvirke og betydning i ulike perioder frem til vår egen tid. Spesielt vil det ligge et tyngdepunkt i byggekunstens historie, men både det byggetekniske og det kunstneriske i alminnelighet vies et inngående studium. Det tilstrebes en dypere forståelse av hva stil er og hvilke faser den har gjennomløpt. Man behandler bruddet ved århundreskiftet og hvordan nye impulser gjennom bestemte personligheter og nye materialer preger byggekunsten i vår egen tid. Ved avslutningen kan man oppnå et visst overblikk over hele det kunstneriske område.

Fysikk. De optiske fenomener står sentralt i en periode på 3-4 uker. I perioden vil hovedvekten bli lagt på bildets spesielle karakter, dets tilblivelse og forvandling. Fra periodens faglige innhold kan nevnes:
a. Lysets utbredelse, fotometri, halvskyggefenomener. De viktigste avbildningsprinsipper innføres. b. Plane og krumme speil, brytning, hevning i vann gjennom et billedoptisk synspunkt. c. Additiv og subtraktiv farveblanding som er nødvendig for å forstå spektret. Farvesirkelen og farvede skygger. Sansebedrag diskuteres. d. Prismatiske farver og spektret både ut fra en ren billedbetraktning og en korpuskelbetraktning. (Goethe/Newton). e. Spektralanalyse. f. Bøyning og interferens; polarisasjon. Begge emner betraktet både billedoptisk og ut fra en bølgemodell av lyset. g. Fotoelektrisk effekt. Her innføres en moderne partikkelmodell av lyset.
Erkjennelsesmessige konsekvenser av at det finnes ulike modeller (bølge/partikkel) av lysets natur. Disse modellene diskuteres i forhold til en fenomenologisk billedbetraktning.

Kjemi. Siste skoleår skal gi en oversikt over kjemiens forskjellige områder. Uorganiske og organiske prosesser betraktes, biokjemien behandles. Et mål blir å gi et innblikk i de stofflige forhold i de fire naturriker. Fotosyntesen repeteres, sammen med en oversikt over noe av den organiske kjemis historikk.
De organiske stoffgrupper behandles systematisk; hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer, estere, eter, alkaloider, aromatiske forbindelser, karbohydrater, proteiner, enzymer, fettstoffer. Herfra kan man gå videre til petrokjemi og syntetiske stoffer, hydrolyse og polymerisasjon.
Kvalitativ og kvantitativ analyse utvikles, i denne forbindelse også formelskriften, ulike formeltyper og deres betydning. Atommodellen (evt. videreutviklet fra 2. videregående), radioaktivitet og kjernereaksjoner (som grenser til fysikken) kan være utgangspunkt for en drøftelse av materiebegrepet og dets oppløsning, og moderne forskeres syn på dette.

Biologi. I zoologiperioden vil evolusjonstanken stå sentralt. Elevene på dette alderstrinn vil kunne reflektere over sammenhengen mellom individets og menneskehetens utvikling som helhet. Peker utviklingen noe sted hen, eller er den blind? Hva er kjennetegnet på en høyere og en lavere form og funksjon? Hva er forholdet mellom allmenn høyere utvikling og spesialisering? Hvordan skal man forstå degenerasjon og utdøende liv?
Et studium av disse spørsmålene, hvordan de konstituerte mye av kulturstriden i forrige århundre og av de mennesker som sto i frontlinjen (Lamarck, Darwin, Haeckel, Huxley og andre) hører naturlig hjemme både her, i historiefaget, litteraturhistorien og samfunnslæren, ikke minst ut fra de rystende handlinger sosialdarwinismen har legitimert i det 20. århundre.
I biologien må selvsagt det rent faglige stå i sentrum: Elevene blir kjent med de naturvitenskapelige resultater som bekrefter en evolusjon. Grunntrekk i paleontologien ligger tett inntil dette. Videre behandles i denne sammenheng f.eks; plante- og dyregeografi, sammenliknende morfologi, fosterlære og menneskets utviklingslinje. Dette stoffet kan inngå i en oversikt over hvordan evolusjonen er blitt forklart. Elevene bør få del i noen hovedtrekk av den faglige debatt som stadig pågår om utviklingslæren og menneskets plass i evolusjonen, bl.a. ut fra de nyeste funn som er gjort.
Som et kontrasterende innslag har flere klasser i 3. videregående vendt tilbake til et studium av matens betydning for helsen, hybelmat m.m. Eventuelt kan man også gjøre dette i 2. videregående.

Matematikk. Det legges vekt på å studere strukturer for å utvikle nye former eller begreper. Et helt sentralt stoff i så måte er utviklingen av den deriverte og integralet. Dette øves i sammenheng med algebraiske funksjoner. Tilvalgsstoff er den deriverte for et produkt og en kvotient, samt funksjonsfunksjonen. Stoffet sammenfattes i øvelser med full funksjonanalyse samt kjerneregelen.
I algebraen innføres Boole’sk algebra for endelige og uendelige mengder, tellbarhet og mektighet. Tilvalgsstoff her er tallteori med modulusregning, regning med rotasjon og speiling i geometrien, og funksjonsfunksjoner for å kunne utvikle elementære begreper fra gruppeteori. Alternativt kan den Boole’ske algebra føres inn i sannsynslighetsregning og eventuelt videre til Gauss’ normalfordeling.
I projektiv geometri videreføres arbeidet med Pascals og Brianchons setninger om sekskanten. Alternativt kan man ta for seg pol og polare fra analytisk plangeometri og videreføre dette i polar-resiproke korrelasjoner. Dette stoffet behandles syntetisk.
Teknisk tegning/projeksjonstegning. På dette klassetrinn prøver man å danne seg en oversikt over de forskjellige projeksjonsformer, og spesielt få formidlet en innsikt i når og i hvilke sammenhenger de forskjellige avbildningsformene kan brukes. Sentral- og normalprojeksjon, skjev parallellprojeksjon, ulike aksonometrier og kavalier-perspektivet gjennomgås.

Datateknologi. Målet for undervisningen på dette klassetrinnet er å anvende de kunnskaper som hittil er opparbeidet i praktiske sammenhenger. Forståelsen for hardware og software skal løpe sammen og skape muligheter for å se anvendelser som knytter seg til det virkelige liv. Det må tilstrebes at dette skjer på en helhetlig måte. Det kan tenkes på en rekke prosjekter, eksempelvis:
– Elevene programmerer et tidsur som sjalter en elektrisk ovn, ringeklokke e.l.
– Lager et program som ved hjelp av en lysmåler, som måler lysintensiteten, tegner kurver eller sjalter en lampe.
– Bygger hjelpemidler for fysikkundervisningen, f.eks et fallrør med innretning for måling av en fallende gjenstands akselerasjon; programmet skriver den målte tiden på skjermen eller printer ut en graf på papir.
– Lager sin egen fjernkontroll; eller en innretning til å lese av strek-koder osv.
Det finnes en rekke andre muligheter.
Det vil være viktig at elevene lærer seg håndgrep og teknikker godt. Det kan gjelde lodding, eksponering og etsing av printplater/lederbaner, håndtering av måleinstrumenter og evt. oscilloskop. (Stavanger)

Engelsk og tysk. Det tilstrebes et visst overblikk over litteraturhistorien. Læreren tar for seg enkelte perioder, slik at eleven kan oppleve hvordan litteraturen har forandret seg gjennom tidene både i form og innhold, og hvordan den uttrykker forskjellige menneskelige kvaliteter. Noen navn: Tysk: Luther, Grimm, Herder, Lessing, Goethe, Rilke, Nietzsche, Mann, Handke, Lenz,
Engelsk: Chaucer, Shakespeare, Milton, Pope, Swift, Dickens, Hardy, Carlisle, Ruskin, Eliot, Dylan Thomas, Doris Lessing, van der Post, Paton, Thoreau, Whitman, Steinbeck, Hemingway.
Man kan vurdere samfunnsutviklingen ut fra det som skrives i dag og hvilke tidsaktuelle spørsmål som tas opp i presse og media. Samtidig må elevene få øye på globale trekk i den nyere tids utvikling.
I språklære og grammatikk vil det være naturlig med et tilbakeblikk på den språklige utvikling. En analyse av hvordan bestemte forfattere eller samfunnskritikere arbeider med sitt emne vil også være aktuell. Det gis regelmessige skriftlige oppgaver.

Fransk, italiensk, spansk eller russisk. I 3. videregående kan man arbeide grundigere med litteraturen, kortere verk i sin helhet eller utdrag.
Parallelt med dette øver man det muntlige gjennom samtaler og diskusjoner fra lesestoff eller fra dagsaktuelle emner. Arbeidet med grammatikk må ha en jevn progresjon gjennom alle tre år. Elevene bør ved slutten av 3. videregående kunne ta seg gjennom en enkel ukjent tekst og kunne skrive et enkelt brev. Nivået i det muntlige vil variere, men alle elever bør kunne stille og besvare vanlige spørsmål fra dagliglivet.
En oversikt over landets historie, geografi og kultur bør være formidlet ved slutten av de 3 årene. (Se 1. videregående)

Håndverk. Også dette året velger elevene mellom tekstil, metall og tre.
Valg av oppgave skjer etter samtaler mellom lærer og elev, men i tresløyden bør vanskelighetsgraden ligge på linje med et litt enklere møbel; stol, bord eller skap etter egen design og tegning.
I forbindelse med 3. videregående-spillet bør elevene selv bygge kulissene og lære enkle konstruktive løsninger i bygningssnekkeri. I den forbindelse kan nevnes at alle elever i 1. og 2. videregående har fått innføring i bruk av verneutstyr og snekkermaskiner, og at de i 3. videregående behersker dette slik at de kan bruke verktøy og maskiner. (Se også Håndverk 2. videregående)

Eurytmi. I likhet med de andre fag vil også eurytmifaget i 3. videregående søke å skape et overblikk over alt som har vært lært opp gjennom årene og sammenfatte dette til et avrundet hele. Mange klasser har forsøkt dette gjennom å arbeide med et større verk, f.eks Rudolf Steiners dikt “Zwölf Stimmungen”, Garborgs “Haugtussa” eller Ibsens “Peer Gynt”. Også musikalske oppgaver kan ha karakter av et bredt, omfattende arbeid, f.eks Schumanns “Aus fremden Ländern und Völkern” eller Griegs Peer Gynt-musikk.

Musikk. Et uttalt mål i dette som i andre fag er å komme til et overblikk. I dette faget tilstrebes en samlet belysning av samtidens musikkliv. Viktige fenomener er jazz, pop, 12-tonemusikk, elektronisk musikk. Problemstillinger som musikk og politikk kan være viktige, og i enkelte klasser kan man kanskje drøfte så avanserte spørsmål som: Finnes det en objektivt begrunnet skala som tonegrunnlag for vår tids musikk?
Instrumental og vokal solo-opptreden.

Kroppsøving. Det tilstrebes et overblikk over helhet og sammenheng. Tilbakeblikk på bevegelsesformer som har vært fremherskende på de forskjellige klassetrinn. Arbeid med en forståelse av kvaliteter i forhold til kroppsøvingens mange områder. Ikke alt er likt, kanskje ikke engang like bra?
Det individuelle står nå i forgrunnen. Et tegn på det er at enhver skal kunne sette opp et mål for seg selv, både hva angår generell trening og spesialisering. Målene bør grunngis. Elevene kan også få anledning til å lede timer, dømme i ballspill, arrangere stevner osv.
Bothmergymnastikk: Øvelsene fra 6.klasse til 3. videregående repeteres for å få en oversikt. Forskjellige øvelser settes sammen slik at rommets retninger og plan kommer til syne som polare kvaliteter og krefter.
Stikkord for alderstrinnet: Selvstendighet, bevisst helhetsopplevelse og vurdering av undervisning. Målbevissthet.
Friluftsliv. Individuelle og selvstendige oppgaver: Grupper på 2 eller 3 elever planlegger og gjennomfører en tur i fjellet eller på sjøen. Overnatting i telt eller gapahuk.

Praksisperiode. Sosialpraksis: Elevene arbeider 1-2 uker, gjerne på en institusjon som barnehave, sykehjem, som hjemmehjelper eller feltarbeider i samarbeid med en veileder. Mange har også fått anledning til å bo og arbeide på Vidaråsen eller andre Camp Hill-steder i Norge eller utlandet. Det skrives også her dagbok, og erfaringene legges frem muntlig eller skriftlig i klassen.
Som viktige mål for ekskursjoner kan nevnes Stortinget og en domstol, gjerne med et dagsbesøk ved en mindre straffesak, slik at man kan danne seg et inntrykk av saken som helhet.

 

utdrag fra «å tenne en ild» av Svein Bøhn

antro.no/tenneild.doc