Rudolf Steiner uttrykte ofte i sine pedagogiske foredrag at det var elevens behov, elevenes evner til læring og til utvikling som ga læreplanen dens utforming.
Lærerens oppgave var å “lese i menneskenaturen” og undervise i tråd med denne “lesningen”. En lærer som i den daglige undervisningen møter hver av sine elever med en spørrende respekt for nettopp dette barnets egenart vil være en medskaper i en etisk relasjon.
Steinerskolens læreplaner og pedagogiske ideer anerkjenner nettopp betydningen av slike fine etiske tegn som kan utspille seg mellom lærer og elev. En lærer som virkelig ser sine elever vil kunne ane de muligheter som hver enkelt av dem bringer med seg og vil kunne stimulere til læring og utvikling. (Fra Askeladden til Einstein, s. 9, 2014, Steinerskoleforbundet).
