Det er over 40 år siden en initiativrik og viljesterk foreldregruppe begynte sitt målrettede arbeid for å få startet en steinerskole i Stavanger.
Steinerskolen i Stavanger sin historie startet allerede våren 1978 da noen elever ved Sosialhøyskolen inviterte til et møte hvor emne var behovet for en Steinerskole. Dette møtet var relatert til en oppgave elevene jobbet med. De samme foreldrene som deltok på dette møtet startet en foreldregruppe, som jobbet mot å starte en Steinerskole i Stavanger. Foreldregruppen tok kontakt med Steineskoleforbundet og fikk til svar at forbundet ville være behjelpelige, men at de måtte regne med at det ville ta 10-12 år før en skole ville stå klar. Heldigvis bestod denne foreldregruppen av ressurssterke mennesker som ikke ga seg så lett.
I september 1979 startet foreldregruppen sammen med Sigurd Nordås en førskolegruppe. Året senere, 1980, var de samme barna elever i den første 1. klasse, også kalt «pionèrklassen», ved Steinerskolen i Stavanger. Tore Macody Lund var læreren som underviste denne klassen. Skolen holdt til i brakker som ble leid av Sosialhøyskolen. Der hadde klassen ett undervisningsrom og ett eventyrrom. Undervisningsrommet fungerte også som et kontor, så det hendte titt og ofte at telefonen ringte midt i timen, eller at en forelder kom innom. Høsten -81 var skolen så heldig og fikk enda en lærer. Elizabeth Bogstad begynte som lærer for skolens andre 1.klasse. Lærernes skolehverdag bestod ikke bare av undervisning, det var også foreldresamtaler, møter med kommunen, ekstraundervisning på ettermiddagene osv. Vikarordning fantes ikke. Det må heller ikke glemmes at foreldrene også gjorde et viktig arbeid for at skolen skulle gå rundt. Foreldrene stilte opp og deres innsats var avgjørende for at lærerne skulle klare jobben. Foreldrene stilte på dugnader, deltok på møter, hjalp til med budsjett, rengjøring av klasserom og mye annet.
Høsten 1982 leide skolen lokaler i en del av en den kommunale Nylund Skole. Nye klasser kom til etter hvert og behovet for større plass økte. I en periode ble det leid lokaler både på Nylund Skole og Svithun Ungdomsskole. Dette førte til at lærerne måtte pendle på sykkel mellom skolene for å rekke timene. Steinerskolen i Stavanger var en skole flere og flere foreldre valgte for sine barn. Dermed økte behovet for å starte på et eget skolebygg. Det ble opprettet en byggekomite og et byggefond. Lærerne samt noen foreldre reiste rundt og høstet erfaringer fra andre Steinerskoler. Skolen tok deretter kontakt med Arkitektgruppen Hus som tegnet forslag til skolebygg. Etter mye lobbyvirksomhet fikk skolen den tomten de ville ha av kommunen. Dette var et historisk øyeblikk! Skolebygget var innflyttingsklart høsten 1990, takket være en utrolig og uvurderlig hjelp fra foreldre i samarbeid med kollegiet. Parallelt med dette utvidet skolen til videregående trinn.
Skolens miljø
Vi har blitt en stor skole, men ikke for stor. Elevene gir uttrykk for å være trygge på hverandre på tvers av trinnene. Dette mye takket det store felleskapet vi har på vår skole med Månedsfestene, Mikaeli, Motsfesten, Lyktefesten, Julemarkedet, Adventspiralen, Lucia, Julespillet, Karnevalet, Påskefesten og Sommeravslutningen. For ikke å glemme alle skuespillene og eurytmiforestillingene. På skolen har vi en fadderordning, både for store og små: 7.klassingene er faddere for våre små 2.klassinger.
Kantinen er skolens knutepunkt. Dette gjelder spesielt for ungdomstrinnet. Fra 8.klasse og oppover har man lov å kjøpe mat eller spise sin matpakke i kantinen. Dette er både sosialt og skaper en fin anledning for elevene å bli kjent med andre elever. 8.og 9.klasse har også en felles aktivitetsdag som skaper gode relasjoner på tvers av klassene. Her kan de velge mellom musikk og rytmer, drama og kroppsøving.
Barnetrinnet har felles månedsfester der de viser hva de har arbeidet med den siste måneden. Fra 1. klasse til og med 4.klasse har elevene tilbud om plass ved skolens fritidshjem. Der blir elevene kjent med hverandre gjennom frilek og gode måltider rundt småbord.
Skolens arkitektur
Når man ankommer Steinerskolen i Stavanger i dag er det mange som blir begeistret over de storslåtte og nesten eventyrlige skolebygningene skolen har. Det finnes selvsagt også noen som ikke faller for arkitekturen, synes det heller likner et «kråkeslott».
Det som møter våre elever, lærere og besøkende er 1.klasse/håndverksrommene og skolens hovedbygg, begge med sin karakteristiske form som går igjen hos de fleste bygg ved skolen. Det var Arkitektgruppen Hus som tegnet skolens bygg og har senere tegnet 1.klasse/håndverksrommene, utbedret hage-boden og prosjekterte parkeringsplassen. Da skolens tegninger stod klar var det en del av planen at skolen skulle bygges i forskjellige byggetrinn, dette var p. g. a. skolens økonomi. I dag står byggetrinn 1, 2, 4, samt 1.klasse/håndverksrommene ferdig.
Skolens bygg er kjent for sine fasader hvor to søyler, med buede gavler og vinduer i forskjellige størrelser former 2. etasjene. Mellom de to søylene, som symboliserer Jakim og Boas – det indre og ytre, er det plassert et lite rundt vindu under gavlen. Hovedinngangen til skolen er i Hovedbygget. Her blir man møtt av en fasade hvor mellomrommet mellom de to søylene består av en stor vindusflate som er delt opp i usymmetriske felt, men hvor en sirkel som er delt i to er plassert opp mot senteret av gavlen. Dette vinduet blir ofte brukt som skolens «varemerke», og i skolens logo er vinduet brukt. I 1.etg. i Hovedbygget og modul 2 har vinduene et mer kaotisk uttrykk noen steder, og mer systematisk og ryddig andre steder.
I byggetrinn 4 ble «Jordbærene» bygget. Her holder 2., 3.klasse og Fritidshjemmet til. Dette er en bygning som skiller seg ut med en annen fremtoning, enn resten av modulene som er tegnet av arkitekten. I 1.etg. har «Jordbærene» runde klasserom med hvelving i taket. Lampene i taket kan dempes opp og ned. Klasserommene er lasert i duse farger som passer til elevenes alder. Den runde formen gjør det også lett og praktisk å flytte pultene ut til sidene når det er behov for stor plass på gulvet, f.eks. ved rytmisk del. I 2.etg. er det lekerom og terapirom, disse er også runde. Gulvet i disse to rommene er hevet, dermed er det ganger, kriker og kroker hvor barna kan trekke seg tilbake til rolig lek eller bygge seg små hus. Takene er formet som kupler. Vinduene er plassert i taket. Her får både store og små en følelse av å komme inn i et eventyr.
Skolens innvendige fremtoning er godt gjennomtenkt av arkitekten. Alle klasserom er lasert i duse farger som passer klassetrinnet som holder til der. I klasserommene der høystadiet holder til er det bevisst at det er god takhøyde, som gir en luftig og åpen følelse. Klasserommene er her malt i kaldere farger som er tilegnet de eldre elevene.
Skolen måtte sette opp brakker til 6., 7. og 8.klasse siden det ikke var økonomi til et nytt byggetrinn da behovet for flere klasserom meldte seg.
Skolens uteområde
Steinerskolen i Stavanger ligger på Kristianslyst, sør for Stavanger sentrum. Den ligger plassert mellom et boligområde, Kristianslyst Ungdomsskole og parkområdet Vannassen.
Mye av skolens uteområde grenser til en skog, og det som skiller skolens område og skogen er et gammelt steingjerde. Steinerskolen har ingen fysiske gjerder rundt seg, men elevene klarer likevel å holde seg fint innen skolens område. Skolen er en av de få skolene her i landet som har en bekk i skolegården. Den er en fantastisk lekeplass for både store og små. Den er fin å hente vann i, prøve ut den hjemmelagde neverskuta, vasse i eller lage demning i. Barna har også stor glede av skogen som er rundt deler av skolen, der klatrer de i trærne, bygger hytte eller leker gjemsel. Denne skogen blir også brukt når skolen holder Motsfest for de litt eldre elevene, og det er her Dragen kommer brølende fra under Mikaeli. I samme område har vi en bakke som skolen bruker som akebakke om vinteren.
I skolegården har vi fått et lekeapparat som passer både for de minste og mellomstore elevene. Dette er et klatrestativ som strekker seg omtrent 20 meter langs skolegården og det er plass til mange elever om gangen. Skolegården er gruslagt stort sett over hele skolen, med unntak av basketbanen og inngangspartiene til skolegården. Det er også asfaltert mellom hovedbygget og byggetrinn 2, dette for at det skal være brukervennlig for handikappede.
I tilknytning til 2. og 3. klasse er det en stor sandkasse og en inngjerdet kjøkkenhage. Skolen har også en skolehage som ligger på sør-øst siden av skolen, på grensen til Kristianslyst Ungdomsskole. Her blir det dyrket grønnsaker, bær og diverse blomster. I hagen står det også en hage-bod som brukes til å ha undervisning/praktisk arbeid for elever. Skolehagen er inngjerdet slik at det appellerer til rolig lek og det fungerer som et fysisk skille mellom hage og felles uterom. Det er mange besøkende som synes skolens uteområde er gode omgivelser å være i sammenlignet med tradisjonelt asfalterte skolegårder.
Elisabeth Aarekol
Kilder:
Litteraturliste:
Bogstad, Elizabeth (1996) «Fra pionertid til 12-årig skole» I:Steinerskolen 3/1996: 15-19
Bogstad, Elizabeth (2010) «Tilbakeblikk på tilblivelsen» I:Steinerskolen i Stavanger 30 år: 10-14
Foreldrehåndboken 2013-14. Skolens organisasjon:4
Lund, Tore Macody (2010) «Steinerskolen minner meg om solen» I:Steinerskolen 30 år:18-20
Jung, Elise (2011). Arkitektens teori og historie: Steinerskolen i Stavanger. Lokalisert 14.1.2014 på https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/27591031/Steinerskolen%20ATH-C%20mindre.pdf?version=2&modificationDate=1298474083000&api=v2
Bilder: «Steinerskolen i Stavanger», www.google.no, 14/1-2014.