I Norge fra den gamle primstaven het det «Den som ikke lever sitt liv etter almanakken eller klokken, lever sitt liv på slump».
Høytider og merkedager var viktige hendelser i folks liv. Slik er det også her hos oss på Steinerskolen. Påskehøytiden er en av de festene vi vektlegger å feire sammen med barna på ulike måter, alt etter trinnet.
Bakgrunnen for vårt arbeid rundt festen ligger nedfelt i vår felles kulturarv, og symbolikk, som brukes på ulike måter ved alle Steinerskolene rundt om i landet.
Her forteller vi litt om bakgrunnen for påske og pinsefesten.
Påsken er en bevegelig fest, og finner gjerne sted mellom 20 mars og slutten av april. Den 20 mars er det vårjevndøgn, og påsken faller alltid søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Når solen for første gang om våren stiger høyere opp på himmelen enn fullmånen – påkommende søndag er det påske!
Både solen og månen spiller begge inn i påsken, den er og derfor en kosmisk fest. Påskefesten har en bakgrunn både i det spirituelle og i naturen, og er både ånd og materie.
Solen blir stadig sterkere etter vårjevndøgn, og bringer fargene frem i naturen – vi maler derfor påskeeggene som et uttrykk for sjelens glede.
Påsken har med månen å gjøre, og månen igjen har en forbindelse med haren.
Fargene i kirken ved fasten og advent har fiolett farge, som er sammensatt av fargene rødt og blått. Det røde er den menneskelige, blått er den himmelske. På Steinerskolen bruker vi fargene grønt, blålilla, gult og rosa i denne tiden og gjerne med en turmalinstein på bordet. Dette ser man gjerne på årstidsbordene. Til pinse er det gjerne helt hvitt med innslag av gull.
De ulike symboler i påsketiden:
Egget, haren, månen og solen – hvorfor denne symbolikk? Egg som symbol for påsketiden kan føres langt tilbake, like til orientalske vårskikker i forbindelse med fruktbarhetskultus, og dette henger sammen med forestillinger om naturens styrke og kraft om våren. Egget har i alle tider vært et fruktbarhetssymbol.
Egget er innledningen til livet, det har begynnelsen til det nye i seg, og er evig og har ingen ende. Egget har gjennom alle tider vært sett på som en potent bærer av livskraft.
Maling av egg med naturfarger som gir ulike farger: Rødkål – lyseblå, Rødbeter – røde, løkskall – brune, spinatvann – grønne.
Før i tiden tok man påskeeggene med seg til kirken for å få dem velsignet.
Fra Valdres på 1600 tallet fortelles det at folk la egg i jordene før vårarbeidet tok til, for at grøden skulle bli rik.
I eldre tider hadde man også mange leker knyttet til påsken og egget. Å rulle egg, å gjemme egg, samt å knekke egg.
På påskemorgen gjemte man gjerne marsipanegg under hodeputen, eller inne i hus og løer eller ute i naturen.
Man kunne rulle eggene ned en skråning, og det betydde lykke fremover dette året dersom eggene ikke knuste.
Så litt om haren og månen – I en gammel indisk legende sitter haren i månen, dette har en forbindelse med fruktbarhet. Fra Nordisk mytologi har Frøya, fruktbarhetsgudinnen også en hare som er ledsager.
Haren er et av de mest fruktbare dyrene, som hvileløs løper gjennom livet med sine store ører stadig lyttende til naturen og dens omgivelser. Hver vår finner den seg et nytt hus i hver busk. Ørene sitrer for å oppdage alt, den speiler sine omgivelser, på samme måte som også månen speiler sin omgivelse, nemlig solens lys.
Månen er på en måte haren på himmelen, den beveger seg langt hurtigere enn alle andre himmellegemer.
Påske og pinse viser oss naturen i gryende spirende aktivitet. I naturen er det fest, det er livet som seirer over døden både i skog og mark. Trekkfuglene er kommet tilbake, og har det travelt med å bygge reder. Livsgleden gjennomstrømmer hele naturen, og oppstandelseskreftene er virksomme overalt.
I gamle dager kom ungdommene sammen til pinnstirøyk, eller kvitsunnleik, og brente bål på alle hauger. Her hadde de konkurranser med hopp og løp med sang og spill. Det var om å gjøre å lage mye røyk fra bålet, og de sprang gjennom røyken. Røyken og bålet skulle fremme vekstkrefter i jorden og skremme vekk ondt pakk. Flere steder er det ennå skikk å spise pinsefrokost i skogen.
I Bibelen skildres det at på pinsedagen ble disiplene grepet av en felles ånd, og enda så ulike de var så snakket de hverandres språk, de forsto hverandre, tankene strømmet sammen. Billedlig blir dette beskrevet gjennom ildtunger som viste seg over deres hoder.
Duen har i alle tider vært et symbol for den Hellige ånd, og i barnehagen og et stykke opp på barnetrinnet lager vi duer i hvit papp med silkevinger til pinse. Da går vi gjerne en tur opp i høyden og setter duene på små pinner med tråd slik at de kan fly.
Inne i barnehagene og 1 klasse har man gjerne pinsefest. Da kan man gjerne bruke 12 hvite lys på festbordet. Over der henger man små pinsefugler på en gren som begynner å bevege seg i varmen.
Noen synger også sangen under «Mitt duehus» på ringleken denne dagen. Askepott, eller den hvite slange er ett av eventyrene som gjerne fortelles. Lenger opp kan man fortelle den grønne slange og den skjønne lilje av Goethe. Dette er en litt lenger fortelling for de mer eldre barna.
Mitt duehus jeg åpner opp
og duene ut, høyt opp, høyt opp,
de flyr omkring på den grønne mark
så glade som duen i Noas Ark.
Ved midnattstid de vender hjem,
da åpnes det atter opp for dem
og hør hvor de synger, la nebbet gå
om alt hva de ute i verden så.
Ruggedi, ruggedi, ruggedi go
Ruggedi, ruggedi, ruggedi go.
Denne synges om igjen og om igjen til stor glede for barna som har mye å fortelle på deres vei ut i verden.
Her på skolen hos oss henger vi alltid hvite egg opp på påsketreet før påske. Det er fordi vi går inn i den stille uken, med skjærtorsdag, langfredag og påskeaften. Etter oppstandelsen er det påskefeiring og da maler man eggene. Når barna kommer tilbake er eggene malt i frodige farger og henger forvandlet på treet. Da begynner påskefeiringen egentlig.
Før ferien har barna gjerne laget reder som de legger ut rundt skolen, og oppi disse ligger det nå gjerne kokte fargede egg som vi spiser til felles påskefrokost. Felles påskefrokost har vi første dagen etter ferien og da kan alle ha med seg noe godt til felles bord.
Både maleriene og tegningene og fortellingen, og andre aktiviteter før påske er knyttet opp til denne tiden. Vi har alle sammen en forventning til våren og at jorden igjen blir dekket av farger og blomster etter vinterdvalen. Det er en flott tid vi har nå sammen med barna. Vårsolen titter frem og varmer oss alle, og skaper forventninger om det som skal komme.
Hege Karlsen