Årsplanen skal gi en kortfattet oversikt over hva som skal gjennomgås i forhold til Læreplanen og kompetansemålene.
Litt mer generelt og tematisk kan man si at natursagn, fabler og legender gir grunnlaget for mye av det fortellerstoff som blir særlig aktuelt i 3.klasse. I fabelen er naturbildet inderlig forenet med det man kunne kalle det moralske sjelebildet.
Dyrene spiller i mange av disse sagn en sentral rolle. I denne rollen er det i virkeligheten noe ensidig i mennesket som kommer til syne: «Lur som en rev» eller «redd som en hare» er jo ordtak i språket som viser hvordan folkevettet tidligere så på slike ting.
Menneskelige egenskaper, særegenheter kommer til syne for barnet, ikke moraliserende, men i form av et objektivert, ytre bilde. Og mens det enkelte eventyr måtte ende godt, kan det nå godt hende at den urettferdige ikke blir straffet, iallfall ikke umiddelbart. Gradvis modner skolebarnet til å ta inn over seg mer av den ubarmhjertige virkelighet.
Legenden utfyller fabelen på en komplementær måte. Den forteller om mennesker som var i stand til å gå en større motstands vei og derved heve seg over det gjengse og karikerte. Slik utgjør de to, fabel og legende, en enhet som sammen viser noe av spennvidden i det menneskelige, som er et stadig tilbakevendende pedagogisk tema på dette trinnet.
Hovedfagstimen har en fast oppbygging som blir innledet med morgenvers og rytmisk del, hvor sanger, rytmiske leker og fagrelaterte øvelser har fokus. Elevene skal lære å spille små, enkle melodier på pentaton fløyte.
Ved begynnelsen av skoleåret begynner vi hovedfag med «bienes liv», da det sentrale fortellerstoffet i år omhandler blant annet dyrefortellinger. Videre er fabler og helgenlegender hovedtemaer dette skoleåret. Lucia, Frans av Assisi og Raniero (Flammen av Selma Lagerløf) er noen av helgenene det vil bli fortalt om. Dyrefortellinger som Reinecke Rev, fabler og natursagn fra ulike land og kulturer er annet som preger dette skoleåret.
Periodebegrunnelse og sentrale arbeidsmåter
Norsk perioder – Biene, Kongssønnen av Irland, Raniero, Reineke Rev, Frans av Assisi
Helt grunnleggende, og egenartet for steinerskolene, er at den faglige utviklingen tar et utgangspunkt i livfulle, billedrike fortellinger som gir næring til både fantasi og forestillingsevne og utvider elevenes språk- og begrepsverden.
Skatter fra verdens kultur- og litteraturhistorie formidles slik for elevene gjennom alle årene på barnetrinnet. Det er norskfagets formål at elevene skal møte og være aktive og skapende i hele bredden av språkets muligheter.
Elevene lytter, gjenforteller og samtaler om lærestoff, og andre temaer.
Forvandlingen fra store til små bokstaver skjer i løpet av høsten. De små bokstavene blir siden alltid brukt i det skriftlige arbeidet gjennom året. Lesingen skjer primært i forhold til skrivetekstene i arbeidsbøkene, men i løpet av året begynner også lesingen av trykte tekster.
Skriveoppgavene hentes primært fra stoff som barnet har et nært forhold til, så vel innholdsmessig som språklige
Kjent stoff blir lest, skrevet og bearbeidet og arbeidet med på ulike måter.
I de ukentlige norsktimene går vi mer analytisk til verks i forhold til det skriftlige språket Vi arbeider med rim og regler, ser ordenes oppbygging. Vi har fokus på tegnsetting, og målet med arbeidet er å stadig arbeide mot en ortografisk sikkerhet.
Barna velger lesebøker, vi arbeider med høytlesning i kor, så gjerne inn i gruppe ri tråd med barnets progresjon.
I løpet av 3 klasse kan barna i andre halvdel av skoleåret få øvelekser med seg hjem.
Vi arbeider hele tiden med skriveøvelser som grunnlag for å komme inn i lesingen og i feltet mellom analyse og syntese – hele ord og setninger – det enkelte ord og dets lyder og oppbygging.
Regning – kongssønnen av Irland er tema
Faget blir lagt til fire hovedfagsperioder og to fagtimer i uken. Elevene vil delta i lek og eksperimentering med telling og tabeller. Øvelse i rytmiske tallrekker fortsetter og føres frem til multiplikasjonstabellene, som automatiseres.
Vi vil utvikle og løse oppgaver i form av hoderegning, muntlige regnehistorier og enkel overslagsregning. Vi vektlegger posisjonssystemet (titall-systemet) med sifferplassering, og vil jobbe med reglene (algoritmene) for enkle oppsatte stykker i de fire regningsartene. Vi prøver ut og snakker om ulike regnestrategier (algoritmer), og øver gradvis et matematisk språk. Tall-området utvides til 1000.
Vi kommer til å lage og bruke tallinje for å løse ulike oppgaver. Sammenhenger mellom de fire grunnleggende regningsartene, tallmønstre og tabeller, vil vi utforske og beskrive. Vi går fra å jobbe med ulike konkreter til halvkonkreter.
På barnetrinnet er det et stort rom for lekende og bevegelige og varierende problemløsninger, i møte med både konkreter og praktiske oppgaver nært knyttet opp til barnets erfaringsgrunnlag.
Elevene oppmuntres til en filosoferende undring rundt matematikkens mange gåter Det vektlegges at elevene øver grunnleggende ferdigheter, strategier som gir mestring og motivasjon for videre fordypningsarbeid.
Formtegning
Tegning kan være en øvelse i å bruke linjen på dens egne premisser, gjennom ikke-figurative øvelser, basert på formens egen oppbygging, struktur og det den umiddelbart uttrykker. Denne måten å benytte linjen på, kalles formtegning i steinerskolen.
Gjennom linjeføring kan både geometriens, kulturenes og naturens formprinsipper undersøkes og mestres. Elevene lærer ved både å utforske og skape på samme tid. De kan oppleve seg i ett med både produktet og den skapende prosessen. Behandling av linjen på denne måten kan vekke de unge skoleelevenes formsans, og kan understøtte arbeidet med håndskrift.
Vi vil arbeide med speiling av former, symmetriformer, formforvandlinger og border. Formene vil bli øvet på ulike måter, i luften, med bevegelse, i sand og på tavler, før utvalgte former føres inn i arbeidsbøkene. Vi vil utvikle og sammenligne symmetri- og speilformer, linjeborder og ikke-figurative former, samt kjenne igjen, tegne og navngi enkle geometriske grunnformer.
Håndarbeid – 2 timer per uke
Barna starter året med å sy sin egen håndarbeidspose, der vi bruker ulike typer sting. Posen blir dekorert med et motiv på baksiden. Deretter hekles det fløyteposer ved hjelp av fastmasker og luftmasker. Dersom det blir tid til overs, hekler vi et hånddukkedyr.
Tysk – 1 time per uke, Engelsk – 2 timer per uke
Vi repeterer og utvider repertoaret fra andre klasse. Årstider, fester, farger, klær, mat, tall, dyr og kroppen inngår i det utvidete ordforrådet. Diktene blir litt vanskeligere. Vi øver også dramatiseringer med enkelte replikker. Vi vil øve mer på å forstå enkle beskjeder og svare på spørsmål innenfor dagligdags tale og enkel konversasjon.
I steinerskolene lærer elevene to fremmedspråk fra 2. klasse. Å lære flere språk er et viktig skritt på veien til å bli verdensborger. Gjennom forskjellige språk kan man se virkeligheten fra nye synsvinkler, og innlevelsen i mangfold og ulikheter kan i neste omgang bevirke fleksibilitet, forståelse og toleranse på tvers av landegrenser og språkgrenser. Elevene skal opparbeide solide ferdigheter i engelsk gjennom grunnskoleårene, og ferdighetene skal favne bredt og lodde dypt
Arbeidet med sanger, ordleker, resitasjon av vers, rim og regler, dramatisering, miming og ulike spill og leker skal videreføres og fordypes fra 2. klasse. Vi vil øve enkle spørsmål, svar og dagligdagse uttrykk, slik at vi kan føre enkle samtaler.
Vi skal arbeide videre med farger, ukedager, måneder, årstider, dyr, tall og kropps- og romgeografi. Ordforrådet og repertoaret fra 2.klasse skal repeteres og utvides. Vi bruker bilder og konkreter for å utvide ordforrådet, og vi arbeider med «tongue twisters» for å øve god språklig uttale.
Eurytmi
Det vil bli undervist i eurytmi en time i uken, med pianist. For å hente inn 2 klasse pensum skal det arbeides med lydenes geberder og eventyrbilder i forhold til musikkstemninger. Vi vil øve til eventyr, fabler om dyr og naturlyrikk, her skal elevene oppleve dyrets særegenheter.
Dessuten kommer klassen til å begynne med å arbeide med geberder til de ulike lydene. Elementenes kvaliteter vil stemningsfullt gi farge til timene. Klassen skal øve seg i todeling og speiling. Ringen er fortsatt utgangspunktet, men forvandler seg til trekant-, firkant og åttetall for å styrke elevenes orienteringssans i rommet. Elevene arbeider med dynamikken kaos og form.
Maling
Fra to sider kommer et formende element inn i kunst- og håndverksoppgavene; på den ene siden innenfra, fra elevens egne formuttrykk, og på den andre siden utenfra, gjennom oppgaver og materialer som utfordrer og utvikler formuttrykkene. Å være godt kjent med teknikker og materialer, bidrar til mestringsfølelse, som igjen skaper et utgangspunkt for større frihet i formingsarbeidet. I male- og tegnearbeidet er det rom både for elevenes individuelle og frie bearbeidelse av indre bilder, samt øvelse av etterligning, og forståelse for- og ferdigheter i teknikker.
På dette trinnet fortsetter elevene med ulike fargeøvelser, samtidig som det settes inn målrettede øvelser med komplementære fargeklanger. Det rent maletekniske med hensyn til fuktighet, fargemengde og penselføring øves grundig. Ellers lar vi oss inspirere av årets skiftende fargeklanger i naturen, og lager malerier som i varierende grad er knyttet til fortellerstoffet, og til høytider og fester. Alle regnbuens farger vil bli tatt i bruk.
Religion
Religion og livssyn er et dannelsesfag som retter seg mot tilværelsens dypeste spørsmål. Opp gjennom historien har kunst, viten, politikk og menneskers liv i arbeid og fritid vært grunnleggende preget av religion. Også i nyere tid med sekularisering og religiøs frihet, spiller forståelsen og utøvelsen av religioner en stor rolle.
Religiøst og livssynsmessig mangfold kjennetegner samfunnet. Barn og unge møter forskjellige religiøse uttrykk og verditradisjoner og skal utvikle evne til å leve i og med mangfoldet. Opplæringen i religion og livssyn skal gis på en inkluderende måte, uten konfesjonelle eller forkynnende elementer, slik at alle kan kjenne seg inkludert og kan delta.