Overgangen til 4.klasse er stor på mange måter. Elevene passerer det 9. år i løpet av kalenderåret, med alt hva det innebærer av spørsmål og endringer i deres indre, både fysisk og sjelelig.
I fortellerstoffet søkes det å møte disse endringer. Elevene skal få innblikk i menneskelivets fysiske vilkår på jorden, gjennom kunnskap om de primære yrker; jordbruk, fiske, bergverk og handel. Norsk litteratur gir rikelig anledning for en lærer til å presentere nevnte hverdagssituasjoner, (på en dramatisk-, og ikke-teoretiskmåte). Stoffet vil bli hentet fra Falkberget, Scott, Hamsun, Bojer med flere. Ut fra kjennskapen til menneskets ur-yrker, og elevenes møte med dette i det praktiske (f.eks. i forbindelse med bonden og arbeidet med jorden,) vil de etter hvert få en opplevelse av den utvikling menneskene har vært gjennom.
Som en polaritet til dette jordnære stoffet, vil de få møte Skapelsesberetningen og det Gamle Testamentet (i utdrag). Dette stoffet er en viktig del av vår kulturarv. I årene som kommer, vil de møte de samme, store livsspørsmål rent billedlig, gjennom skapelsesfortellinger fra andre kulturer. Man nevner ofte fortellingen om Paradiset, Kain og Abel, Josef og hans brødre osv. som urbilledlige moralske situasjoner.
Og nettopp i fjerde klasse kan disse fortellingene stille de store livsspørsmål frem for barnet i en billedform som senere kan bli til livskrefter.
Hovedfagstimen har en fast oppbygging som blir innledet med morgenvers og rytmisk del, hvor sanger, rytmiske leker og fagrelaterte øvelser har fokus. Elevene får nye fløyter dette skoleåret som de bruker i rytmisk del.
I hvert fag arbeider elevene med egne arbeidsbøker. Disse blir jevnlig evaluert av faglærer med tilbakemeldinger direkte til eleven.
Periodebegrunnelse og sentrale arbeidsmåter
Norskperioder – Bonden, Det Gamle Testamentet, Bergmannen, Fiskeren og Gjeteren
Vi har norsk i hovedfagsperioder, og tre fagtimer i uken, to etter jul.
I fellesskap øver vi oss nå på å skape tekster fra fortellerstoffet, hvor vi henter ut det vesentlige, og formulerer setninger. Elevene får også egne skrivebøker, hvor den enkelte øver seg i å formulere selvstendige tekster, og formidle et budskap skriftlig.
Det å skape språk, og den språklige gleden, er stadig langt mer vesentlig enn å kunne rettskrivningsfinesser, – skjønt dette får fra nå av sin tilmålte plass i norskundervisningen. Kjernestoffet er fortellinger fra det gamle testamentet, og skjønnlitterære fortellinger om menneskers arbeid i jordbruk, fiske og håndverk i nær fortid.
Når det gjelder de ulike periodene forteller disse om harde menneskelige vilkår som barnet får mulighet til å bearbeide både skriftlig muntlig og billedlig. De rike beskrivelsene hjelper barnet til å få et eget språk. Det er noe som sprenger på nå som de gjerne vil få formidle. Bøkene som gjerne tas i bruk er: Johan Bojer- Den siste viking, Knut Hamsund – Markens grøde, Johan Falkberget – Christianus sextus, Gabriel Scott – Stien, Kåre Tronitz – Barna på Gostøl.
Før læreren presenterer ny fortelling blir gårsdagens fortelling gjenfortalt og snakket om. Gjenfortelling er en arbeidsmåte som styrker elevens mot og vilje til å uttrykke seg. Gjenfortelling og samtale skaper et felles rom, en deling av erfaringer. Den individuelle hukommelsen utvides og sosialiseres.
I løpet av året vil elevene møte grammatikken i ren form både i hovedfag og enkelttimer. Vi arbeider med de tre grunnleggende ordklasser, verb, substantiv og adjektiv. (Skjønt vi kaller ordklassene noe annet, i første omgang.) Videre skal håndskriften bli flytende, og i løpet av året gir vi oss i kast med den sammenhengende i løkkeskriften. I tillegg skal det øves mye lesing, – både av egne og trykte tekster, både stille og høyt, felles og individuelt.
Regning
De fire regningsartene vedlikeholdes og det øves videre med høyere (og fremdeles bare hele) tall, og med titallssystemets sifferplassering. Oppstilte regnestykker introduseres innenfor addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og enkel divisjon.
Arbeidet med gangetabellene fortsetter med alle tallrekker til og med 12.
Tallmønstre og sammenhenger mellom tabeller utforskes, tegnes og beskrives.
Nytt for året blir lengdemål, vekt og hulmål. Her arbeides det først med gamle og anskuelige måleenheter, som f.eks. favn, alen, fot, tomme osv. Deretter introduseres de standardiserte målene: meter, gram og liter.
De skal lære om penger, veksling og «kjøp og salg».
I 3. klasse begynte de å lære seg analog og digital klokke. Dette arbeidet fortsetter i 4. klasse.
Regning med mål, vekt og litermål et sentralt tema i 4. klasse. Temaet introduseres og utvikles fra elevenes egne mål (kroppsmål som tomme, fot, alen, favn) via historiske mål til dagens standardiserte mål. Samfunnsfagstemaer i 4. klasse, om liv og arbeid på gård, i skog og på havet, gir et fargerikt bakteppe til varierte målingsoppgaver, sammen og hver for seg. Målsettingen er at elevene får konkrete og livsnære erfaringer med mål, vekt og litermål.
Målings- og delingsdivisjon erfares konkret. Regning med penger, mål, vekt og litermål er øvelser i titallsystemet/posisjonssystemet. Vi samler eller veksler 10, 10 mm er 1 cm og omvendt, 10 cm er 1 dm og omvendt, osv. Temaet måling åpner også for å utvikle enkel statistikk, knyttet til kjente størrelser.
Formtegning
Øvelsene i det ikke-figurative fortsetter i 4 klasse med vekt på formforvandlinger og videre arbeid med border og ornamenter. Elevene får også selv utvikle former i forandring. Det kan være to runde former som beveger seg mot hverandre; strekker seg, omfavner og stryker forbi og holder hverandre i en vennlig gest. Former kan hentes opp fra årsløpet, fester og høytidsdager, samt de ulike periodene i fortellerstoffet.
Håndarbeid – 2 timer per uke
Klassetrinnet har to timer i uken med håndarbeid. Det store temaet for håndarbeidsåret er ullarbeid. Elevene følger og arbeider med ull fra nyklippet uvasket ull, til ferdig spunnet tråd. Alle lager sin egen håndtein, lærer seg å karde ullen og spinne tråd av den.
Arbeidet veksler mellom karding og spinning, og etter hvert starter arbeidet med å veve seg sin egen gjeterveske. Denne blir til slutt foret med et bomullsstoff, og får snor rundt kantene.
Dersom det blir tid til overs på slutten av året, får elevene arbeide med tidligere lærte teknikker.
Tysk – 1 time per uke / Engelsk 2 timer per uke
Vi utvider jobbingen med kommunikasjon, tall, farger og by og land, klær og klokke, mat og drikke. Vi fortsetter med å lære tyske dikt, sanger, og lek. Nå begynner vi også å nærme oss skriftspråket, i det vi skriver ned noe av det vi har lært muntlig. Vi begynner også med noen preposisjoner, tidsaspekter og verbformer.
I den rytmiske delen i timene, vil vi resitere sanger, dikt, vers og regler, både kjente og nye som blir innført. De blir også kjent med diverse leker, der de må bruke engelsk for å kunne delta. Et nytt tema er «tongue twisters», men elevene kjenner til det fra før. Det som er nytt er at det innføres som muntlig øvelse.
I det skriftlige vil elevene skrive kjente setninger og resitasjoner, og da vil skriftspråkets særegenheter bli tydelige. En av timene i uken vil hovedsakelig fokusere på det skriftlige. Når ordklassene blir innført i norsk (substantiv, verb og adjektiv), vil de også innføres i språkfagene. De skal også få lese korte kjente fortellinger, både felles og som lekse.
Vi vil også arbeide med små dramatiseringer, og det vil legges større vekt på individuell tale, for å legge grunnlag for friere samtaler.
Eurytmi / Sosialkunstnerisk øvelse – 1 time per uke
I timene arbeides det med sosialkunstneriske øvelser: rytmiske øvelser, bevegelsesøvelser og andre øvelser som både fremmer koordinasjon og samarbeid.
Det legges vekt på å fremme oppmerksomhet elevene imellom og et godt samhold i klassen. Vi skal arbeide med retningsendring og orientering i rommet i forhold til midtpunkt; sammentrekning og utvidelse, samt konsentrasjonsøvelser.
Forskjellen på dur og moll kommer til å berøres. Dessuten skal det arbeides i mindre grupper, for eksempel firkant hvor det oppøves evne til raske vekslinger mellom rette og buete veier, og mellom retninger innenfor firkanten.
Maling – 1 time per uke
Vi har en maletime i uken og en hovedfagsperiode med maling fra Skapelsen, samt to hovedfagsperioder med formtegning. I maling fortsetter vi arbeidet med grunnfargenes kvaliteter og får dypere erfaring med å blande dem i ulike kombinasjoner og valører.
Klassetrinnets fag og fortellerstoff vil elevene gjengi malerisk. Skapelsen maler vi i hovedfagsperioden ved starten av året. Her vil en nye farger dukke opp: indigo. Denne fargen brukes kun til dette temaet.
Ellers i året vil maletimene bære preg av at i løpet av 4. klasse kan arbeidet i fargeflater gjerne utvides til å inkludere figurative elementer knyttet til hendelser fra fortellestoffet.
Arkene kan tørke litt før det males slik at de ikke er så våte. Derved blir formaspektet sterkere, samtidig som oppmerksomheten økes på komposisjon og størrelsesforhold.
Elevene blir mer oppmerksomme på fargesirkelens kvaliteter og hvordan fargene kan brukes til å gjengi hendelser gjennom maleriet. Fargene kan også legges oppå hverandre, og nye interessante nyanser kan oppstå.
I formtegning vil vi arbeide videre med mer krevende øvelser og former, dobbeltsidig symmetri, likevektsøvelser og formforvandlinger. Vi vil arbeide videre med gjentagende, sammensatte symmetriske former. Øvelsen av bordene legger grunnlaget for arbeid med løkkeskriften.
Religion
Religion og livssyn har mange tverrfaglige kvaliteter. Det knytter an til samfunnsfag, geografi, kunst og håndverk, språkfagene, mat og helse, kroppsøving og naturfag. Religionsfaget er også sterkt representert gjennom fortellerstoffet fra Det gamle testamentet dette skoleåret. Vi vil ha samtaler rundt trivsel og miljø i klassen, hvor vi legger vekt på den gode samtalen, og å øve på å lytte til hverandres budskap.
Flere av tekstene fra gamle testamentet vil bli berørt, Kain og Abel, Babels tårn m.m. og fortalt om i religionstimene eller i regning i hovedfag
Musikk – ukentlig
Musikkfaget flettes inn i rytmisk del av hovedfag, samt i språkfagene og til dels i andre fagtimer. Sangutvalget vil stå i sammenheng med fortellerstoffet og årsløpet.
I 4. klasse får elevene diatonisk fløyte, og vil da få en første innføring i notesystemet. Det vil bli lagt vekt på trening av puls og rytme, både gjennom sangleker og spillestykker.
De øver seg på sanger i kanon, for å legge grunnlaget for flerstemmig sang og lærer enkle spillesatser på rytme- og klanginstrumenter.
Elevene skal ha en periode hvor det øves fiolinspill. Her skal de bare lære grunnleggende teknikk, samt enkle melodier og bordunstemmer.
Husbygging
I tiden rundt ni-årsalderen gjelder det for elevene å innta sitt eget hus. Barna tar et stort steg hen mot mer selvstendighet. Bevisstheten at jeg er et eget individ atskilt fra mine nærmeste, men likevel sammen med dem i verden er grynende i denne alderen. Husbyggingsperioden akkompagnerer denne bosetningen som et selvstendig individ på en aktiv måte.
Barna lærer om husbygging og bygger samtidig et hus i felleskap. Et stødig hus med fundament, tak og vegger trengs for å beskytte oss. Samtidig er vi nødt til å samarbeide slik at huset kan vare lenge, samt bli belivet. Hus kan også være et telt, en gamme, en hule eller en iglo. Hva denne 4. klassen kommer å bygge på våren 2022 er enda ikke bestemt. Det kan bli en gamme av naturmaterialer oppe i skogen ved skolen, eller et lite murhus. Klassen blir delt inn i grupper hvor den ene arbeider inne med tegning og skrift, mens den andre er ute og bygger.
Mat og helse
I 3 klasse setter elevene poteter som brukes i suppen til Mikaeli. De får dermed følge beplantning og vekst gjennom årsløpet. Uryrkene er et hovedtema for dette årstrinnet. I den forbindelse arbeider vi med bonden, og elevene skal da få kjennskap til jordens grøde; de viktigste kornsortene, samt grønnsaker, urter, frukt og bær som vokser i vår skolehage.
Vi kommer til å bruke hagen og skolegården når vi kan, og arbeider etter årstidens behov. Klassen har ansvar for å lage suppe og brød til hele skolen på Mikaeli-festen
Svømming
Det undervises to timer i uken i svømming. I første perioden skal elevene opparbeide mest mulig trygghet og sikkerhet i vannet, som på sikt bør føre frem til svømmedyktighet. Etter hvert som de føler seg sikrere, undervises det i grunnleggende teknikker i crawl, rygg, bryst og stup. På slutten av skoleåret skal elevene prøve å bestå Svømmeforbundets enkle øvelser (for de yngste). De vil også få utdelt et svømmemerke, som en form for bevis på deres innsats gjennom skoleåret.
Foredeling av fag
Regning 15 uker
Norsk 15 uker
Formtegning 9 uker
5 h-fagstimer hver uke
Byggeperiode 3 uker