Årsplanen skal gi en kortfattet oversikt over hva som skal gjennomgås i forhold til Læreplanen og kompetansemålene.
I andre klasse forteller læreren i stor utstrekning eventyr. Eventyrenes frodige og skiftende billedverden taler til barnas fantasi og følelse, og utfordrer deres billeddannende evne. På en hemmelighetsfull måte aner de at her fortelles det fra menneskehetens egen utvikling, som de selv er del av. For eventyrene handler om vesentlige ting: Det godes kamp med det onde, om menneskesinnets høyder og dybder, om skjebnens veier. De ekte eventyr inneholder visdom i kunstnerisk form, og deres pedagogiske betydning ligger først og fremst i dette. Men også flere andre sider ved eventyrene har eminente pedagogiske muligheter i seg.
For det første har læreren gjennom eventyrfortellingen en særlig mulighet til å pleie barnas sans for det levende ord ved å fortelle en historie med god språkføring, dramatisk stil og treffsikre replikker. Barnas egen dialekt kan i denne sammenheng danne det beste utgangspunkt for språkopplæringen. Evnen til å uttrykke seg utvikles best når barna selv skal gjenfortelle noe av det de har hørt, og som har gjort inntrykk på dem.
Sterke inntrykk som strømmer mot barnet, for eksempel i form av dramatisk fortelling, vekker raskt begeistring, og det formidlede stoff blir bearbeidet kunstnerisk. Det indre bilde må omsettes i virksomhet. Det kunstneriske element i seg selv er en verden som må oppdages. Barnets plastisk-billedaktige krefter tas i bruk i tegning, maling og modellering.
Når barnet er begynt på skolen, er det viktig at læreren hele tiden kjenner et ansvar for å vekke det drømmende barn opp slik at det bevisst kan forbinde seg med sin omverden. En slags hjemstedslære vil hele tiden følge undervisningen som en rød tråd, selv om det ikke er oppført som eget fag: Dyr og mennesker på barnets vei; planter, trær, skyer på himmelen; sol, måne og stjerner; dag, uke og måned, alt søkes tas opp, helst på en billedmessig, fantasifull måte.
Lærerens oppgave er å ta vare på og videreutvikle undringen i barna, respekten for liv og miljø, ærefrykten for det som er stort, men som kanskje ser smått og dagligdags ut. Å skrive og lese er grunnleggende ferdigheter, tidspress og forsering i henhold til fastsatte frister skal unngås. Læreren selv utvikler program og progresjon som til enhver tid er tilpasset den enkelte elev og gruppen. Mangfoldighet og variasjon gjør at den enkelte både finner og styrker sin vei inn i skriftspråket (fra ny læreplan).
Hovedfagstimen har en fast oppbygging som blir innledet med morgenvers og rytmisk del, hvor sanger, rytmiske leker og fagrelaterte øvelser har fokus. Elevene skal lære å spille små, enkle melodier på pentaton fløyte. Et viktig moment i hovedfagsundervisningen er fortellerstoffet, og dette året som overnevnt hovedsakelig eventyr. De blir hentet fra Asbjørnsen og Moe, Brødrene Grimm og andre samlinger.
Et hovedmål for arbeidet dette skoleåret skal være å skape et klassefellesskap og godt læringsmiljø. Hver enkelt elev skal finne sin plass, bli sett og hørt og oppleve trygghet. Samtidig skal de lære å vente på tur, ta hensyn til de andre elevene i klassen og kunne delta i lek og sosialt samvær med sine medelever. De skal øve seg på å rekke opp hånden for å meddele seg til læreren og de andre elevene.
Mot siste del av skoleåret kan elevene også få med seg små øvingsoppgaver som arbeides med hjemme. Dette er en fin måte å bygge bro mellom skolen og foreldre, og gir samtidig en god innsikt i arbeidet som pågår på skolen. Formtegning, norsk og regning er hovedfagsundervisningen de første skoleårene.
Begrunnelse og sentrale arbeidsmåter
Formtegning
Formtegningen undervises i perioder, men er også med i det daglige arbeid i de ulke timer der dette er mulig.
Den rette og krumme linjen introduseres første skoledag. Den rette linjen krever en opplevelse av likevekt/balanse i kroppen, en persepsjon av ens egne kropp. Barnet må ha utviklet en koordinering likevekt og bevegelsessans. Den kurvede linjen er mer knyttet til omgivelsene. Den rette linjen mer knyttet til Jeget. Den rette knyttet til tenkning, den krumme knyttet til viljen. Temaet videre er at den rette og krumme linjen føres videre. Den rette med ulike typer rette linjer- frem til korset. Den krumme med samme prinsipp frem til sirkel.
Linjene kan også skapes som bevegelse i rommet, i luften, i sand, med tråd, alene og sammen med medelever. Formtegning er forøvelse så vel for skriving som for geometri, men også en estetisk utforsking av forholdet mellom linje og rom. Noen av øvelsene gjentas til elevene kjenner at de ‘sitter’ trygt i hånden. Det legges vekt på varierte øvelser med rette og krumme linjer og former i stort format, og enkle symmetriøvelser. Gleden ved å skape noe fargerikt og vakkert er del av målet med formtegning.
Å gjenkjenne og navngi former og å beskrive romlige forhold, former og symmetrier, danner utgangspunkt for et språk om geometri. Tegning av grunnleggende geometriske former inkluderes i alle årene. Formtegning øves i egne hovedfagsperioder, men er også del av regneundervisning og rytmisk del. Den tilpasses årstidene, og formene preges av dette.
Mot slutten av skoleåret skjer en liten endring. Frem til nå har man arbeidet med lukkede former, og formforvandling. Nå er tiden inne for å arbeide med sammenhengende former/border med egen små historier til. For eksempel bølgene som vokser i styrke i vinden.
Norsk
Norsk undervises en fagtime hver uke, i tillegg til fire hovedfagsperioder gjennom skoleåret. Introduksjon av lydene med tilhørende bilder. Det er de store bokstavene som introduseres. Det er viktig å introdusere lyder etter hverandre som er forskjellige i form, dette hjelper barna å skjelne dem. Når det gjelder konsonantene, bør man vektlegge bokstavrimet, da dette er noe som barna har sans for, og som må øves. Eks «Prinsen i purpurdrakt»
Bokstavenes vesen skal komme til uttrykk, både gjennom tekst og bilde. Undereventyr fra norsk, europeisk og internasjonal tradisjon er sentralt fortellerstoff, billedlig symbolske fortellinger med rikt språk fra muntlig tradisjon. Gjenfortelling, samtale og bearbeidelse.
De ulike bokstavene blir flettet inn i vers, sanger, rim, regler og leker der selve lyden av bokstaven kommer frem. Elevene samhandler her i øvelser, bevegelser, i å fremføre ulike dikt og sanger både på bokmål og nynorsk og i drama – alt etter minnet.
Elevene blir oppfordret til å fortelle om egne opplevelser, delta i samtaler om lærestoffet og i andre tema, til å lytte tålmodig til andre og til selv å ta ordet etter tur i samtaler.
Etter hvert foregår bearbeidelsen av bokstavene også skriftlig, ved at de selv skriver de kjente bokstavversene og diktene i arbeidsbøkene sine. Lesingen starter på nyåret, og skjer primært i forhold til de tekstene de selv har skrevet.
Som overnevnte, men nå med mer fordypelse etter hvert som lydene kommer på plass.
Videreføring av arbeidet med lydene.
Rim, regler og dikt, erfaringer og undring ligger til grunn.
Skrive små ord og tekster.
Fonologisk oppmerksomhet, rimord og stave.
Regning
Regningen undervises i hovedfagsperioder, men også i en øvingstime hver uke.
Telling som aktivitet er en viktig del av undervisningen, og er ledende inn i ulike talloperasjoner. Form som linjer, flater og volum, og som et redskap for innsikt i verdens lovmessigheter. En brobygger mellom tenkningens indre verden og naturens ytre. Innføring av de fire regneartene gjennom fortellingen om de fire regnebrødrene tas i bruk.
Barnet føres inn i tallene som representanter for en mengde. Tallverden oppdages gjennom lek aktivitet og undring.
Telling er som overnevnt en kilde til tallforståelse. Elevene teller alt som kan telles, i klasserommet og ute. Tall og telling er del av lek, bevegelse, regler og fortelling. Telling øves frem (addisjon) og tilbake (subtraksjon). Rytmiske telleøvelser legger også et grunnlag for multiplikasjonstabellene.
I første regningsperiode blir elevene oppfordret til å reflektere over tallenes kvalitet. «Hva finnes det bare 1 av i hele verden?» Elevene oppfordres til å tenke over tall, knytte dem til egne erfaringer og undringer for å sette i gang matematiske tankeprosesser. Tallenes tallkvalitet behandles fra 1 og gjerne til 12. Romertall opp til 12 introduseres, siden romertallenes skrivemåte synliggjør mengde og antall og kan vises med fingre og hender.
Samtidig øves tallenes skrivemåte. Tallrekken anskueliggjøres i forskjellige, gjerne fargerike, framstillinger av tallinjer. Elevene kan lete etter, finne og beskrive tallmøner. I 2. klasse tar regningen utgangspunkt i oppgaver med konkreter for å gi elevene håndgripelig erfaring med regnemåter. Veien går fra det konkrete over til det indre bilde. De fire regnearter innføres og øves med konkreter, på tallinjen og i enkle skriftlige regnestykker. Regningen er analytisk (fra hel til del) og syntetisk (fra del til hel). Å bruke varierte regnestrategier er et tema i utvikling gjennom hele skoleløpet.
Hoderegning med hele tall og de fire regnearter øves også gjennom muntlige regnehistorier som kan tydeliggjøre regneartene på en billedlig og forståelig måte.
Regneundervisningen er veldig variert, med motoriske, estetiske og filosofiske geometriske øvelser for å styrke både interesse og deltakelsen.
Håndarbeid – 2 timer per uke
Klassetrinnet har to timer i uken med håndarbeid. Vi starter året med å sy fargeskrinspennal i ullfilt. Elevene syr ulike typer sting når de broderer navn og motiv, samt syr sammen i sidene. Avslutningsvis lages knapp og hempe. Hovedoppgaven for håndarbeidsåret i 2.klasse er å lære seg å strikke. Elevene lager sine egne strikkepinner, og øver seg litt før de går i gang med å strikke sin egen dukke. Det er et mål at elevene skal få lage et klesplagg til dukken avslutningsvis.
Tysk / engelsk – 1 time per uke
Det blir undervist en time tysk i uken. Elevene vil lære forskjellige fingerspill, rim, regler, dikt, sanger og leker. Gjennom disse vil de etter hvert bli fortrolige med språkklangen og uttalelsen, og lære de første ord og tall. Enkel besvarelse av de første spørsmål som navn, bosted og kjønn introduseres. Vi begynner å høre noen kjente tyske eventyr, og litt om tradisjoner og skikker. Ordforråd omfatter farger, dyr, årstider, tid og sted
Det blir undervist to timer engelsk i uken. Undervisningstimene vil hovedsakelig foregå på ring. Rim, dikt, regler, fingerleker, sanger og leker vil være basis for stoffet som blir formidlet. Elevene skal lære å presentere seg, lære navn på ukedagene og månedene, årstidene, tid og sted, kroppsgeografi, fargene og tallene opp til 20, samt tierne til 100. I tillegg lærer elevene å forme enkle setninger og spørsmål.
Vi arbeidet tverrfaglig ut fra læreplanen med de andre fagene. Hovedfag danner grunnlaget for ting som tas opp i timene.
Eurytmi / Sosialkunstnerisk øvelse – 1 time per uke
Det undervises en time i uken med pianist. Øvelser i å lytte til musikk og språk står sentralt. Overordnet tema er det musikalske-geometriske, der elevene skal lære seg å orientere seg i rommet «etter nesen». Elevene skal lære seg å danne og å holde en ring. De skal oppøve motorikk av hender og føtter og øve forskjellen på høyre og venstre, med hjelp av fingerøvelser og rytmisk lek. Formelementer som rette og buede linjer skal øves i ulike variasjoner. Ved hjelp av eventyrbilder og ulike musikkstemninger skal ulike bevegelseskarakterer flettes stemningsfullt inn i helheten.
Maling – 1 time per uke
En maletime pr uke. Maleoppgavene i andre klasse er primært ikke-figurative eller veldig forsiktig figurativt. Hovedvekten ligger på fargestemninger. Primær- og sekundærfargene øves på mange ulike måter.
Fargene bærer kvaliteter i seg selv, og de møter hverandre i fargemøter og fargesamtaler. I ro og mak skal elevene øve seg og bli kjent med maleredskapene og malingens forhold til vann (fargestyrke) Hele prosessen er prosessuell og ikke produktorientert, og basert på erfaringer og erkjennelse. Det benyttes monokrom fargebruk og fargeklanger med 2 eller 3 farger som møtes. Dette for at fargenes egenart og gjensidige dynamikk kan komme til sin fulle rett og skape en grunnleggende fargeopplevelser.
Religion – 1 timer per uke
Religion og livssyn har mange tverrfaglige kvaliteter. Det knytter an til samfunnsfag, geografi, kunst og håndverk, språkfagene, mat og helse, kroppsøving og naturfag. Overordnede mål for faget er å vekke ærefrykt for naturen, og for menneskets verdighet og respekt for det hellige i livet. Religion og livssyn gir rike muligheter for etisk innsikt, og faget kan gi impulser både til å finne mening i eget liv og til å forstå og respektere andre. Gode samtaler rundt vennskap, betydningen av å vise hverandre respekt er viktige tema.
Faget skal inspirere til undring og refleksjon og gir muligheter for elevenes deltakelse i et bredt opplevelsesgrunnlag hentet fra mange livs- og kulturområder. Til dette hører også skolenes årstidsfeiringer og høytidsmarkeringer. Et mål for faget er å støtte en utvikling fra en umiddelbar deltakelse og opplevelse av religiøse sider i seg selv og i verden, gjennom kunnskap, refleksjon og kritisk tenkning, til forståelse og innsikt i spørsmål om religion, livssyn og etikk.
Fordeling av fag
Regning- 15 uker
Norsk- 15 uker
Formtegning- 9 uker