Fortellerstoffet
Også i 4.klasse har forteller-stoffet en polaritet i seg. Nå dreier det seg om hva man med et velkjent uttrykk kunne kalle “menneskets vilkår på jorden”.
Her går det vel å merke ikke bare på fysiske, men også på moralske vilkår. I hjemstedslæren handler det mye om det første. Barna skal nå lære menneskelivet å kjenne ut fra de primære yrker; jord- og skogbruk, fiske, bergverk, handel. Og ikke teoretisk, men som drama; slitet og strevet med å få avlingen i hus, nappetaket med elementene på havet, kampen med det harde fjellet for å få malmen ut.
Mange lærere har opplevet hvor mye fint stoff som finnes i den norske litteraturen: Hamsun, Bojer, Falkberget, Scott og mange andre har skildret uryrkenes hverdagsdrama slik at dette ikke skal gå tapt for ettertiden, og har samtidig kunnet tjene den helt vesentlige pedagogiske hensikt å stille livets grunnleggende realiteter frem for barna. Neppe noe fagfelt har vel sterkere evne til å nedbygge den fremmedfølelse vår teknologiske tidsalder kan inngi barn. Og samtidig: her kan barnas egne opplevelser bli satt inn i den rette sammenheng, og lærerens egne livserfaringer bli brukt. Mye tid i alle disse periodene er helt praktisk anlagt; hvordan bygger vi et hus, hvordan binder vi et garn eller smir en plog? Ofte er klassen nå for første gang på ordentlig tur; på en gård, til en fisker, eller kanskje til et museum.
I kontrast til dette jordnære stoffet kommer så et ikke mindre dramatisk; det Gamle Testamente, gjenfortalt i utvalg. Uansett senere livssynsvalg er dette enestående dokument en av vår kulturs grunnvoller. Her møter de mennesket i hva man kunne kalle urbilledlige moralske situasjoner: Utdrivelsen av Paradis, Kain og Abel, Abraham og Isak, Josef og hans brødre m.v. Og nettopp i fjerde klasse kan disse fortellingene stille de store livsspørsmål frem for barnet i en billedform som senere kan bli til livskrefter.
Norskundervisning
En gang i løpet av fjerde klasse begynner elevene å skrive sammenhengende håndskrift, ofte en variant av løkkeskrift. Blekkpenn er for mange et redskap med en ideell “motstand”, noe for eksempel kulepennen ikke yter. Dette er begynnelsen på en lang vei der målet er å hjelpe elevene til en vakker og personlig håndskrift.
Redskapet peker mot en ferdighet; å formulere seg skriftlig. De første små frø til en selvstendig språkføring er nå sådd. Det aller meste barnet skriver på dette alderstrinn er hentet fra fortellerstoffet. Saftig og livfylt, monumentalt eller humoristisk, språket skal være dekkende, og det skal være rikt. Her som på alle trinn skal språklig glede stå sentralt. Å skape språk er stadig uendelig mye viktigere enn å kunne rettskrivningsfinesser. Men også dette får fra nå av sin tilmålte plass.
Den aller første grammatikkundervisning hører også til her. Læreren tar elevene med på en første oppdagelsesreise i språket selv; og de finner ord, beslektede ord. Senere skal dette bli til ordklasser, til språklige begreper og kategorier.
Lesning øves nå iherdig. Det tar tid for mange å bli en god leser, og enda lenger å bli en god høytleser. Men bøkenes verden skal for dem alle bli en skatt som skolen må åpne elevenes øyne for. Noen elever strever stadig med å lese. Undervisningen må legges opp slik at disse elevene bevarer et best mulig selvbilde i dette strev. De må få ekstra hjelp eller oppfølging, også hjemmefra. Det var vel med tanke på den uhyre abstraksjonsprosess lesningen er at Rudolf Steiner en gang sa at barn egentlig ikke burde lære det før de fylte 12 år!
Regning
Det prinsipielt mest gjennomgripende som skjer i 4.klasse er at vekten forflyttes fra den opplevelsesfylte telleglede til regningen som nyttig verktøy! Det innebærer at det gjøres en overgang fra analytisk til syntetisk i alle regningsarter, noe som får en rekke konsekvenser for undervisningen. Dette er året da gangene læres så de helst sitter. Det er en bæresøyle for tallforståelsen resten av livet om elevene på dette alderstrinn lærer seg alle tabellene helt utenat fra 2- til 10-gangen. Men selvsagt hender det at også neste skoleår må tas i bruk, og for all del; denne kunnskapen må vedlikeholdes!
4.klasse blir også året da regningen går ut over det man kan regne i hodet, og elevene begynner å stille opp oppgaver innenfor alle regningsarter som må regnes ut ved hjelp av regneteknikk. Mest mulig bør det å mestre hver enkelt regningsart bli en ferdighet, men her må uvegerlig en viss forskjell i tempo elevene imellom påregnes. Stoffområdet er i alle fall de fire regningsarter med hele tall. Barna bør også oppleve på en nær og tett måte at arbeidet med tallene er godt for noe. Tallene og regningsartene er ikke noe som er løsrevet fra den praktiske virkelighet, men kan knyttes til og gjenfinnes f.eks i fortellerstoffet. Dette gir også en naturlig overgang til enklere måleenheter. Barna utforsker på egen hånd lengdeenheter før de på en organisk måte ledes hen til det metriske system.
Engelsk og tysk
Hovedoppgaven i 4. og 5.klasse blir å komme utover de rent følelsesmessige opplevelser av fremmedspråket. Målet for læreren vil først og fremst være å nære det som nå begynner å vokse frem i barnet: En våknende “jeg”-følelse med en gryende bevissthet om egne viljeskrefter. Et velegnet jordsmonn for denne spiren kan være å dramatisere enkle selvlagede stykker med tema hentet fra tradisjonelle eventyr og fortellinger, eller rett og slett korte opptrinn fra hverdagslivet. Nå kan man så smått gå fra gruppevis over til individuell tale, og dermed legge grunnen for samtale.
Alderstrinnet innebærer også at det våkner en naturlig nysgjerrighet overfor skriftspråket. Ved å hente opp rim og regler fra 2. og 3.klasse, introduseres fremmedspråkets skriftbilde med dets særegenheter. Forskjellige tekster kan så brukes som “lesebok”, gjerne med egne illustrasjoner, og til skriveøvelser for lette, viktige og kjente ord.
Ved siden av dette hovedtema innen undervisningen går man også videre med sang, resitasjon og lek. Rim og regler blir avløst av språklig enkle dikt, (gjerne med korte verselinjer) som egner seg for senere skriving. Blant sanglekene innføres dur- og mollmelodier, mens kanon-sanger i samarbeid med klasse- eller sanglærer kan innebære en ny og spennende utfordring.
Ved utgangen av 4.klasse bør barna mestre de fleste fonetiske særegenheter ved det fremmede språk, kunne sanger og dikt utenat, og kunne svare på enkle spørsmål fra klasseromssituasjonen.
Tegning og maling
Fortellerstoffet appellerer nå mye mer til avstand og rom i tegningene. En stor vanskelighet for en del barn er at det må “likne”. Og en farlig fristelse på dette trinn er å tegne naturalistiske konturer og “fylle ut” med farver. Et slikt blindspor må unngås ved at læreren kan antyde forenklende løsninger og kan vise måter å få frem farvenyanser på. Tegningen på dette trinn må ikke bli sofistikert, men barna må lære seg å arbeide lenge og grundig med et bilde.
I formtegningen føres øvelsene videre til mer krevende oppgaver. Dobbeltsidig symmetri, asymmetriske likevektsøvelser og formforvandlinger. Dette er også stikkord for 5.klasse. Den pedagogiske oppgave er å finne stadig nye former og unngå at prosessen blir en mekanisk og utvendig etterlikning.
I malingen gjelder det å finne “maleriske” oppgaver i tillegg til en videre nyansering av erfaringene med de rene farver. Lærerens egen aktivitet med å finne motiver og forberede maletimene vil likeledes være avgjørende, og det er et stort og viktig forberedelsesarbeid som ligger bak en maletime. Temaer som Lofotfisket eller bergverksdrift fra fortellertimen kan også egne seg for et prosjekt der hele klassen, eventuelt større eller mindre grupper maler “fellesmaleri”.
Musikk
Tidligere har musisering etter gehør vært det naturlige. Nå kommer notene inn, og i første omgang oppøves sikkerhet i å lese eller utføre tonehøyde. Musikken er som før nevnt integrert i de fleste fag. Det synges og spilles av hjertens lyst, derved stabiliseres stemmen, og åndedrettet fordypes. I tillegg til å øve kjente sanger lager barna og læreren musikk, vers og sanger selv.
I løpet av 4.klasse kommer et sterkere behov for dur- og mollmusikk. Den pentatone fløyte byttes ut med en diatonisk, og repertoaret utvides tilsvarende. De første kanons synges, og derved er grunnlaget for flerstemmigheten lagt. Denne utvides stadig i årene som kommer.
Mange skoler har obligatorisk undervisning i et strykeinstrument for elevene i 4.klasse. Siden kan de velge hvilket instrument de vil satse på.
Håndarbeid
På dette alderstrinn er det viktig å møte den nye selvbevissthet hos barnet med oppgaver som vekker forbauselse og undring. Å se ull bli kardet og spunnet til en tråd er en opplevelse. Å gjøre det på selvlaget håndten er forbløffende!
Det naturlige utgangspunkt er fortellerstoffet, særlig hjemstedslæren, der det i grunnen faller av seg selv å ta opp arbeider som knytter seg til fundamentale behov, som dette å lage en tråd, eller å kunne bruke den i enkel veving. Tråden blir til stoff! Noen har også lært elevene å knytte eller reparere fiskegarn i forbindelse med fiskerperioden. (Se Fortellerstoff) Ellers arbeider elevene med å videreutvikle teknikker som tidligere er lært.
Bergverksperioden
I forbindelse med bergverksperioden er det en opplevelse å komme i smia og se det glødende jernet bli forvandlet til en liten hammer. Alle får prøve seg med slegge i denne prosessen.
Eurytmi
Arbeidet med lydbevegelsene er nå kommet så vidt at klassen kan begynne å forme ordbilder og setninger, slik at versene som øves kan gripes ut fra hele sin lydrikdom. Tekster fra det Gamle Testamente, fra hav og fiske, bergverk og jordbruk er kjent fra hovedfagstimene, og gir næring til fjerdeklassingens trang til å oppleve språkets skjønnhet, dets indre rytmiske strøm og stemning. I toneeurytmien gjøres øvelser med rytmiske motiver eller med sammentrekning og utvidelse.
Kroppsøving
Barnet lever fremdeles vesentlig i sympatielementet. Læreren må derfor møte eleven med varme. Det er viktig med fellesleker som ansporer fantasien: Som eksempler kan nevnes fortrollet/befridd-leker, (forvandling), dialog- og rytmeleker, leker med yrkesbevegelser, årstidsleker eller eventyrleker. Videre ringdanser og sangdanser av forskjellig slag.
Balløvelser er viktige. Det legges vekt på øvelser som oppøver behendighet og snarrådighet, både individuelle og kollektive øvelser. Lagspill venter.
Redskapsøvelser: Ved hjelp av fantasien gjøres enkle apparater og situasjoner til spennende og eksotiske prestasjoner; reise jorden rundt, svinge i lianer, balansere over foss, klatre over et fjell osv. I denne alder er det viktig å øve ski, skøyter og svømming. Generelt øvelser for koordinasjon av høyre og venstre, hånd og fot.
Bothmergymnastikk: Ringleker.(“Reigen”).
Stikkord for klassetrinnet; letthet, bevegelighet, hengivenhet, fantasikraft og varme.
utdrag fra “å tenne en ild” av Svein Bøhn
antro.no/tenneild.doc