Av alle årets folkelige festdager er Luciadagen – 13. desember – en av de minst kjente og en av de vanskeligste å forklare.
Hele Norden har en gang dyrket Lucia. Best kjent er hun i Sverige, der har hun i grunnen aldri vært glemt og feires i dag i mange hjem, særlig hvor man har små barn.
Hva finnes av Lucia-tradisjonen i Norge?
På primstaven, vår gamle kalender, er 13. desember avmerket. I presten H. J. Willes beskrivelse av Seljord fra 1786 er det gitt en forklaring av primstaven der det heter “Luci-Natti”: Denne Nat er saal ang at Koen maa bide 3 Gange i Baandet av Sult.” Kua rauter: “Lang natt – lang natt”, geitene breker: “Ho er lengre enn to”, og bukken: “Fordømt at ho finnes”.
Slik var de gamle forestillinger om denne dagen. Det henger sammen med den alminnelige mening den gang at 14 dager før jul hadde de lengste nettene.
På vår skole har 3. klasse ansvar for feiringen av Lucia. Med en ekte luciakrone og levende lys går klassen gjennom skolen og besøker de andre elevene. 3. klassingene deler ut lussekatter og synger. Det er en høytidelig stemning på skolen når døren åpner seg og elevene blir stille. Lucia skrider frem med et følge av syngende medelevene og en stor kurv med duftende bakst.