2. klasse

KLASSETRINNETS GENIUS PÅ VÅR STEINERSKOLE

Lærere på steinerskolen snakker seg imellom om «klassetrinnets genius»; om det som er essensen av et gitt klassetrinn. Hvor er barnet i sin utvikling, og hvordan tilpasser vi pensum og undervisning slik at vi støtter opp under denne utviklingen og ser til at den blir mest mulig verdifull. Det er individuelle forskjeller mellom alle barn, noen er modne for alderen, andre er unge for alderen, og ett og samme barn kan være moden på ett område og ung for alderen på andre måter. Vi rommer disse forskjellene på skolen men hovedfokuset er det sentrale temaet for klassetrinnet. Rent faglig sett vil de som trenger mer øvelse på ett område få det, og et annet barn vil få mulighet til å fordype sin omgang med et tema hvis det har oppfylt de oppgavene og øvelsene klassen har jobbet med. Men i begrepet ligger altså utviklingen av mennesket fra barn til voksen.

 

Steinerskolen er en friskole som vil si at den er en privat skole med godkjent læreplan med rett til statsstøtte. I 1997 bestemte regjeringen at alderen for skolestart skulle senkes til seks år. Dette passet ikke med steinerskolens syn på hva som er en god barndom og hva som gagner barnet, og skolene fikk godkjenning til å fortsatt ha barnehagepedagogikk for seks-åringene, og starte med skolepensumet ved syv år. Med tiden har seksåringene i steinerbarnehagene blitt satt sammen i 1. klasse i stedet for å være fordelt på ulike avdelinger i barnehagen, men fortsatt starter det faglige fokuset ved syv år, altså i 2. klasse.

 

For andreklassingene bærer dette første skoleåret preg av at mye er nytt. For det lekende barnet som lever så sterkt i nuet og via sine sanser blir det en liten oppvåkning å begynne på skolen – det er mye nytt å forholde seg til, og en rekke nye krav stilles. De har ikke vært vant til å sitte så mye ved pultene sine, og må forholde seg til fag med ulike forventninger. Elevene deltar aktivt i det rytmiske arbeidet med sang, resitasjon og lek, de øver sin hukommelse – hva fortalte læreren i fortellingen i går? De må lytte stille når læreren forteller eller når andre snakker, og barna skal nå produsere eget arbeid, det være seg malerier, tegninger, skrive bokstaver og tall, eller å sy og strikke. For første gang har de en timeplan å forholde seg til, og de korte friminuttene møtes med vantro de første ukene av skoleåret. Hvis det regner så har de ikke en gang fått på seg alt yttertøyet før det ringer inn igjen! Heldigvis kan læreren være fleksibel i starten slik at skoledagen likevel gir gode pauser og en god flyt. Fra første klasse har de allerede øvet på å stå på ringen, hvor faglig innhold blir øvet sammen med andre fordrende øvelser for koordinasjon, høyre/venstre, kroppsgeografi, individ og gruppe og så videre. Fra før er de også vant til å høre eventyr, og blir fortalt det samme eventyret hver dag i en uke. Dette passer for yngre barn, og de blir ikke lei det. Men i 2. klasse kommer det en ny fortelling hver dag. Det går raskere fremover og når læreren spør hva som skjedde i fortellingen dagen før, kan det virke som en evighet siden. Så når elevene blir bedt om å gjenfortelle eventyret fra dagen før blir det både en øvelse på å ordlegge seg og en måte å styrke hukommelsen på. I løpet av skoleåret blir barna mer og mer trygge på hva som forventes av dem, og vokser både faglig og sosialt.

Det faglige er selve næringen til den utviklingen barnet er i. Eventyrene er noe av det mest sentrale i pensumet i 2. klasse. Eventyrene har blitt kalt morsmelk for sjelen. I Norge er det de norske folkeeventyrene som brukes hovedsakelig, og her møter vi på arketypene: trollet som det ubearbeidede og grovskårne, de gode hjelperne som kan ta form som dyr eller mennesker. Det onde er veldig tydelig i eventyrene – det kan være en slu rev eller en glupsk gråbein, eller den onde stemor. Men det onde kamuflerer seg sjelden som det gode. Svart er svart og hvitt er hvitt. Kongen og dronningen representere visdom og styrke, prinsen og prinsessen har en vei å gå eller en oppgave og løse, og de får alltid hjelp fordi de handler utfra edle hensikter. Gjennom vårt moderne blikk kan kjønnsrollene se satte og utdaterte ut, men disse arketypene har vi alle i oss: Det er mange mannlige protagonister i eventyrene og det er ikke alle jentene som forbinder seg så mye med prinsesserollene. Det er jo andre kvinneskikkelser i eventyrene enn prinsesser, men enda viktigere er hva eventyrene er for barn (og voksne). De er en del av kulturskatten vår og er den næringen barna er modne for nå. Eventyrene gir oss mer de arketypiske figurene, det er ikke slik at alle helter er menn og kommer ridende på hvite hester.  Vi har alle i oss en rettferdig konge, en vis dronning, en modig prins, en edel prinsesse, et fantete troll osv. Som historien om Ridder Georg og dragen – det er ikke en historie om en sterk mann som redder en svak kvinne fra den stygge dragen. Det er et bilde på det motet vi trenger (ridderen) når vi skal stå opp mot mørket (dragen) og bevare og beskytte det som er rent og edelt (prinsessen). Eventyrene tolkes av oss voksne, men barna lever med disse bildene slik de er. Dette er sjelelig næring og blir forvandlet til etikk og moral, uten at det går via intellektet og blir moraliserende.

 

Fra eventyrene henter vi også bokstavene og tallene. Her fokuseres det både på konvensjonen; barna skal lære seg hvordan tallene og bokstavene ser ut, hva de heter og hvordan de skrives. Kvaliteten på lydene og forskjellen på konsonant og vokal kommer også frem. Når det gjelder tallene er det jo mengdeforståelsen som er sentral, i tillegg til tallrekken og de første gangetabellene. De fire regningsarter blir også introdusert og øvet og stiger også opp fra en fortelling.

Barn lever sterkt i imitasjon og fantasi og det førstnevnte benytter vi oss av i fremmedspråkundervisningen, og elevene har både engelsk og tysk på timeplanen. Rudolf Steiner observerte hvordan vi lærer morsmålet vårt ved å ‘bade’ i lydene i språket rundt oss og hermer etter det vi hører. Han ønsket å skape en liknende setting for den første fremmedspråkundervisningen siden barn fremdeles har denne evnen så sterkt, og i de yngste årene foregår faget muntlig. Det er ikke så viktig å forstå hvert eneste ord, men å synge og resitere og leke på engelsk og tysk. Slik sniker en god uttale seg frem og vokabularet utvides automatisk.

 

Mennesket skal finne sin plass på jorden, og naturen og dens rytme preger oss mennesker sterkt med sine skiftende årstider og de høytidene vi feirer. I klasserommet har vi et årstidsbord som til enhver tid reflekterer den årstiden vi befinner oss i. For de yngste så passer det bedre med kastanjer og røde epler som konkret henspeiler til høsten, enn abstraksjoner i form av mange ord.

 

Barn er veldig empatiske og har et vell av klemmer og hengivne ord å gi. Men i denne alderen trenger man ofte hjelp til å forstå en annens ståsted, og da kommer de gode ordene eller handlingene av seg selv. Med tiden blir de selv flinkere til å forstå sine medmennesker, og den varmen som barna har i seg er som varm lysende sol. Denne varmen forsøker vi å nære og å la blomstre, og vi hegner om barndommen og prøver å holde de mer analytiske og cerebrale kreftene litt på avstand, enda.

av Trude Weibell Husebø, klasselærer