Roms historie
Roms historie følger nå som en naturlig fortsettelse. Her legges det vekt på den enkelte personlighets viljeskraftige innsats i det offentlige liv, på den kamp og strid som formet romerstaten, og det nye menneskelige prinsipp som ligger til grunn: Loven, skapt av mennesker for å oppfylle rettferdighet for den romerske borger. Alt dette passer fortrinnlig med førpubertetens spesielle tone og stemning. – Rom danner også bakgrunnen for kristendommens tilblivelse og gir en art struktur til den triumferende Kirke, den som blir den toneangivende åndsmakt i Middelalderen. Denne tidsalders egenart søkes fremstilt gjennom farverike skildringer av folkevandringene, klosterlivet, riddervesenet, korstogene eller kampen mellom keiser og pave.
Norgeshistorien
I norgeshistorien legges vekten på kong Sverre og kampen mot kirken og paven og frem til Håkon V. da Norgesveldet var på sitt største.
Naturfag
Botanikken knyttes til jordkloden (se Geografi 7.klasse), men kan også utarbeides videre, f.eks ved å ta opp fruktdannelse, frøspredning eller trær på en mer systematisk måte. Kapitler av samspillet mellom insekter og planter, eller f.eks. av fuglelivet kan også passe godt.
Med utgangspunkt i geografien tar vi fatt på en periode i geologi. Det legges vekt på geomorfologi, landskapsformer og forvitring. Isbreens virksomhet, morenedannelser og U-daler sammenliknes med elvens erosjon og V-daler. Ved å gjøre seg kjent med motsetningen mellom det karrige, silikatrike grunnfjellet og kalkrike sedimentbergarter som gir fruktbar jord og yppig vegetasjon, legges grunnen for det som senere fører over i økologien. Vulkanisme og jordskjelv er dramatiske hendelser der vi kan knytte an både til kulturhistorie og samfunnsfag. (Eks. Pompeii) Elevene gjøres kjent med viktige sedimentære, metamorfe og eruptive berg-arter, og feltspat, kvarts og glimmer som de tre “urmineralene”.
Fra dette kan det gå en fruktbar vei til mineralogi og krystallografi. Mange har registrert den sans for mineraler som er så typisk for alderen, og enkelte bygger derfor mye av denne perioden opp rundt en slik praktisk mineralkunnskap. Mineralenes forskjellige hardhetsgrad kan som eksempler på stoffenes fortetning bli en verdifull erfaring for elevene.
Som det vil fremgå av ovenstående er naturfagundervisningen på dette trinn full av alternative muligheter.
Fysikk
Fysikken begynner i 7.klasse. En metode kan være å ha en lengre periode der alle fysikkens områder, unntatt mekanikken, behandles fortløpende. Ofte er det klasselæreren som gjør dette, eventuelt i samarbeid med en faglærer, og oppgaven er å få frem det opplevelsesbetonte som er velgjørende i denne alderen. Årsak og virkning betones innenfor hvert enkelt forsøk, mens det foreløpig legges mindre vekt på utformingen av skarpe begreper. Abstrakte naturlover eller større kausalsammenhenger venter.
Akustikken tar for eksempel utgangspunkt i det eleven kjenner og har opplevet i musikken. Derfra går det en naturlig vei til brøkforhold mellom strengelengder på monokord, dikord, oktakord. – I optikken blir farvene summarisk berørt ut fra erfaringer i maleundervisningen. Det sentrale er fundamentale opplevelser av lysets utbredelse og plastisering i lys og skygge. – Varmelæren i 7.klasse kan greie seg uten termometer! Her gjelder det å trekke inn varmelærens omfattende opplevelsesfelt: Smelting av is og bly, koking, gløding av jern og andre metaller. – I elektrisiteten kan man ta for seg den merkverdige tiltrekning og frastøtning på avstand, som man kan få til gjennom forskjellige slags tricks og apparatur, og som kan høynes til dramatiske gnistutladninger. – Til slutt kan man ta opp de enkleste fenomener som knytter seg til magnetismen.
Geografi
På dette alderstrinn er elevene modne nok til å se sitt hjemsted og hjemland mer utenfra. Formålet med geografiundervisningen i 7.klasse blir derfor på mange måter å rykke eleven løs fra det hjemlige og forbinde ham eller henne med fremmede geografiske forhold og verdensdeler. Man kunne kalle denne metoden en sentrum-periferi-metode, i kontrast til den mer tradisjonelle konsentriske metode, hvor man hele tiden arbeider seg utover fra et sentrum.
Denne verdensgeografien innledes som regel med en periode sonegeografi, der en hovedvekt legges på motsetningen mellom den varme og den kalde sone, og formidlingen i den tempererte sone. Grunnleggende står en opplevelse av de klimatiske betingelser for planteliv, dyreliv og menneskelig liv i de forskjellige soner gjennom livfylte og billedlige skildringer av jegere, nomader eller fastboende folkeslag i sin rette omgivelse, deres levevis, kultur, næringsliv i årsløp og klima, skildret i et samlet bilde. Elevenes eget arbeid med stoffet bør ligge både i det tegnerisk/maleriske og det skriftlige, og bør fremelske en mest mulig “kunstnerisk” følelse for landskapet. I alle tilfelle ligger det vesentlige i å fordype en kvalitet, ikke i systematiske oversikter.
Man kan også i 7.klasse ha en periode i Europas geografi, som eksempel på leveforhold og -betingelser i den tempererte sone. Man kan vektlegge f.eks motsetningen Norden/Syd-Europa, man kan følge Rhinen eller Donau fra Alpene til havet, man tegner kart, men legger mest vekt på hele verdensdelens utseende og helhet. De enkelte land og de mange folkeslag utgjør så et ytterst broget bilde som man må bruke tid på å bygge opp kunnskaper om. Det blir nå i 90-årene et viktig ansvar for skolen å bygge opp en ny forståelse for den europeiske helhet som ikke lenger er spaltet politisk i to deler. Et slik arbeid må pågå gjennom alle høyere klassetrinn i grunnskolen.
Norsk
I 7.klasse tas skrittet fullt ut til helt selvstendige tekster (stiler). Nettopp den nyvunne evne til bevisst iakttagelse skal danne utgangspunkt for en helt ny og selvstendig skriveglede. Oppgavene må komme fra elevenes eget erfaringsområde, og det er viktig å veilede på forhånd. – Men stadig er også tekster hentet fra hovedfagstimenes fortellerstoff et viktig øvelsesmateriale som kan bidra til å bevare elevenes skriveglede. Nesten alle skriver friskt og godt som har noe å skrive om! Noen temaer er naturligvis særlig godt egnet til dikt eller prosalyrikk. At språket er vakkert er fremdeles viktigere enn at det er presist. Sentralt i 7.klasse står rettskrivning gjennom systematiske øvelser.
Grammatikken går i 7.klasse over terskelen til analysen. De viktigste setningsledd læres gjennom en grundig periodebearbeidelse. Her er det evnen til logisk tenkning og forståelse for rent språklige fenomener som skal tas i bruk. Men det er lett å se at dette er krevende for mange barn. Et kunnskapsskjelett av huskeregler og fremgangsmåter bør sitte igjen.
Lesning øves. Gode skjønnlitterære forbilder blir etterhvert viktige, og det kan gis antydninger om stilistiske virkemidler, men uten pedanteri. Følelsen for det som er “godt skrevet” våkner hos mange. Det må legges stor vekt på barnas evne til muntlig å gjengi hva de har sett eller iakttatt i og utenfor skoletimene. I noen fag passer det å gi elevene enkle oppgaver som de presenterer for klassen i form av foredrag e.l. De kan også fortelle for de andre fra bøker de har lest. Elevene må lære seg å diskutere i klassen på en ordnet måte.
Matematikk
Brøkregningen vedlikeholdes og videreføres i 7.klasse til divisjon med brøk, sammenhengen brøk/desimalbrøk o.a. Oppgavene blir også til dels mer sammensatte og vanskeligere enn i 6.klasse.
Oppløsning i primfaktorer og andre matematiske behandlinger av siffertallenes verden er viktige forøvelser til bokstavregningen. Det samme kan man si om prosent- og renteregningen som ender opp med nyttige formler. Slik bygges det en bro til en mer abstrakt, tankemessig behandling av tallene. Dette er det som skjer i bokstavregningen eller algebraen. Nå møter elevene for første gang at man kan betegne og operere med et eller annet tall, et hvilket som helst eller et ukjent tall. Det krever tankekraft å innse meningen med utsagnet a + a = 2a!
Geometri. Grunnleggende for disse klassetrinnene er betraktningen av flaten. Ut fra asymetriske og punktgeometriske konstruksjoner med sirkler heves erfaringer fra 2. -5.klasse opp på et nytt matematisk nivå. Videre øves det å gjenfinne trekanter i forskjellige posisjoner og å se hvordan trekantflaten forvandler seg gjennom en serie konstruksjoner der grunnlinje, høyde, en vinkel eller arealet vekselvis holdes konstant. En forståelse av det algebraiske flatebegrep søkes grunnlagt ut fra geometriske øvelser.
Etter de første øvelser med sirkel, trekant og kvadrat utvikles suksessivt en mer operasjonell geometri der enkeltkonstruksjoner som oppreising og nedfelling av normal, halvering av linjestykke eller vinkel osv blir hentet ut av de første symmetriøvelser. Alt arbeid gjøres med passer og linjal, noe som appellerer til nøyaktighet og streng lovmessighet. Det sanne blir det skjønne. Mot slutten av året søker man å utvikle den pytagoreiske læresetning ut fra en flateforvandling av arealet.
Engelsk og tysk
Fra 7.klasse gjør barnas våknende intellekt seg gjeldende, og i årene som følger er det viktig at undervisningen stimulerer, utfordrer og trener den tankekraft som nå bryter frem. Arbeidet med grammatikken står derfor sentralt i undervisningen. Samtidig forsøker man å dyrke videre det som er sådd i tidligere år.
Som litteratur i engelskundervisningen kan det brukes tekster fra tidlig britisk historie, f.eks Geoffrey of Monmouths History of the Kings of Britain, hvor vi bl.a. finner fine skildringer av kong Arthur. Chaucers Canterbury Tales er også en fin kilde til de forskjellige mennesketypene fra middelalderen.
For tyskens vedkommende kan man bruke folkesagn. Gode kilder her er Brødrene Grimm og Gustav Schwab.
Emner fra dagliglivet kan f.eks være “min by”, “mitt land – ditt land”, reiser, geografi, post og telefon.
Det er viktig med mye høytlesning. Elevene skal hjelpes til å lese en rimelig enkel tekst flytende, slik at de fornemmer helheten i intonasjon og språklig rytme. Man tilstreber en generell forståelse av innholdet, ikke nødvendigvis en oversettelse ord for ord.
Elevene må komme til en forståelse av setningsoppbygningen. Læreren kan, sammen med elevene, forsøke å billedliggjøre setningens struktur ved hjelp av tegninger. I denne forbindelse er det naturlig å arbeide med konjunksjonene.
I tysk fortsetter man med kasus-systemet til elevene oppnår en viss sikkerhet. På verbets område kommer et nytt fenomen inn; konjunktiv, som i tysk også er knyttet til indirekte tale. I grammatikken er arbeidet med verbet et hovedpunkt. Man øver grundig og vedvarende bøyninger av sterke og svake verb, samt hjelpeverb, og hvordan de anvendes i en tekst.
De ukentlige lekser fortsetter. Både grammatikk, fortellerstoff og dagligliv utgjør innholdet av hjemmearbeidet.
Tegning og maling
.Rundt 7.klasse kan læreren godt impulsere til mindre farvebruk i tegningen. Elevene kan øve seg i å lage tegninger i en farve, f.eks i rødbrune toner eller blåtoner. Dette kan danne en overgang til lys/skygge-tegningen i svart-hvitt som kan begynne mot slutten av 7.klasse. Her kommer kullstiften inn som et nytt innslag. Lys- og skyggevirkninger skraveres med bredsiden av kullet etter oppstilt modell.
Dette stiller nye krav til iakttagelsen, krav som imidlertid er legitime i forhold til utviklingstrinnet. Oppgavene i 7.klasse er til å begynne med enkle, men kan gradvis øke i vanskelighetsgrad både tematisk og teknisk, en utvikling som går helt frem til 9.klasse hvor svart/hvitt-arbeidet kulminerer.
Malingen fortsetter som en utdypning og videreføring av elementer fra 6.klasse. Nytt i 7.klasse er at man ofte har et par korte perioder i hovedfag der det kan være aktuelt å utdype bilder og stemninger f.eks fra sonegeografien. I slike perioder må det være et mål både å tilegne seg nye tekniske kunnskaper og å se farvene som en vesentlig side av virkeligheten.
Eurytmi
I et slikt fag viser alderstrinnet seg ofte med så motsatte ytringer som tøffhet eller sjenanse. Svaret kan være å gjøre eurytmioppgavene så konkrete som mulig. De kan lære seg ulike geometriske forvandlinger der de må finne veien i formene omtrent som i en labyrint; det øves forvandlinger i trekant-, firkant- og femkantkombinasjoner. Vi fortsetter å utarbeide grammatikalske former og gruppeformer. Barnas fastere muskulatur og knokkelbygning gjør det viktig at øvelsene er kraftfulle og energiske.
Stavøvelser får i 7.klasse for alvor en sentral plass, og det er meget velgjørende for en klasse å utføre krevende stavøvelser med høy presisjon. I tilknytning til den første akustikkundervisning (Se Naturfag) lærer elevene eurytmiske uttrykk for intervallene i musikken. Den rytmiske og taktmessige sans øves så grundig at grunnleggende rytmer helst sitter for resten av livet.
Håndarbeid
Se 6.klasse
Sløyd
Fortsatt legges det vekt på å utvikle elevens fantasi og blikk for materialenes muligheter. Ja, for en del elever skal det opparbeides et visst mot for å ta fatt på en oppgave. Det kan f.eks være å forme en skål i ikke altfor hardt tre. Uten å ha en helt fastlagt form på forhånd, bearbeider eleven emnet med små snitt av huljernet, og opplever hvordan både emnet og selve arbeidsprosessen innvirker på den ferdige form.
Siden er det viktig at elevene også kan få mer konkretiserte oppgaver, helst bruksting hvor det stilles krav til både funksjon og skjønnhet.
Kroppsøving
I 7.klasse er det naturlig at elevene utvikler en mer bevisst kroppsbeherskelse enn tidligere. Presisjon i øvelsene ut fra behersket muskelbruk blir viktig. Konkurranser kan passende innføres på dette alderstrinn.
Ballspill står sentralt. Det gjøres forøvelser til basket- og volleyball.
Apparatøvelser: Det legges vekt på å utforme øvelser klart og vakkert. Konsentrasjon, gjennomføring og avslutning skal utgjøre et hele. Håndstående, hjulslagning, ruller, volter, matte, bom, skranke, svingvolter.
Gresk femkamp fortsetter. Kast med slengball, høydehopp med forskjellig sats med landing på bena. Grunnleggende opplæring i orientering begynner.
Bothmergymnastikk: Trestaver innføres for å skape tre- og firkantforvandlinger. Dette skal styrke den geometriske opplevelsen av rommet.
Ellers kan folkedans på ring eller gammeldanser som polka og reinlender brukes. (Se også Musikk 5. – 7.klasse)
Generelt for klassetrinnet: Skjønnhet og likevekt. Gresk femkamp i tilpasset form.
Hagebruk 7. – 9.klasse
Systematisk undervisning og egne uketimer kommer først fra 7.klasse da elevene har den kroppsstyrke og utholdenhet som skal til. 7.klassingene møter hagen ved skoleårets begynnelse i full blomstring, og man kan gjerne starte med en smake- og luktetur.
Senere får de ta del i innhøsting, luking, legging av kompost og tildekking av hagen for vinteren. I vintertiden bearbeides erfaringene i arbeidshefter, og temaer som “Jorden, den livgivende planet”, “Kompost” og “Legeplanter i hagen” m.m. kan komme til. Redskapene skal vedlikeholdes og pusses opp, og såkasser, drivbenker og bikuber skal etterses. Bearbeidelse av tørket krydder, laging av adventskranser og halmarbeider kan også legges til hagebrukstimene. Våren står i såingens tegn; siden kommer prikling av blomster, krydder og grønnsaker. Elevene lærer seg å planlegge og siden forberede så- og plantesenger, hvordan jorden gjødsles med kompostjord og kultiveres med forskjellige redskaper.
I 8.klasse høster elevene det de selv har sådd og i tillegg får de mer krevende oppgaver, større selvstendighet og større ansvar for utførelsen av arbeidet. Elevene får bl.a. oppgaven å forsyne alle klasserom med blomster hver uke. De konserverer grønnsakene i kjøkkenhagen (Se Skolekjøkken 8.klasse), og selger overskuddet av sine produkter på høst- eller julemarkedet.
Vinterarbeidet blir noe av det samme som i 7.klasse, men i tillegg kommer nye temaer som “Klima og mikroklima”, “Vekselbruk”, “Planlegging av hagen”, “Drenering” og meget annet. Om våren selger 8.klassingene stiklinger på vårmarkedet.
I 9.klasse kan prosjekt-epoker være en mulighet. Her kan det være aktuelt å gå mer inn på oppgaver knyttet til skolens “kulturlandskap”; stier, trapper, murer, bed, benker og beplantning kan bearbeides, naturligvis under en helhetlig synsvinkel. Men i en skole skal aldri noe være helt ferdig, og det gir en sunn identifisering med utearealene at eleven siden møter det de selv har gjort.
utdrag fra «å tenne en ild» av Svein Bøhn
antro.no/tenneild.doc