Steinerskolen er opptatt av økologi, omsorg for naturen og bevissthet/oppmerksomhet rundt klima og miljø gjennom læreplanen.
Tanken om en sammenheng i naturen, og dermed også sammenheng mellom oss selv og naturen, kan aldri reduseres til et “fag”, selv om visse sider ved det dukker opp som egne undervisningsområder på de høyere klassetrinn. Mer er det snakk om en fortløpende bestrebelse, der læreren gjennom de mest ulike emner søker å gi næring til barnas følelsesliv, til deres anelser om indre slektskap mellom alt som er til. Økologi, tanken om en sammenheng og slektskap mellom alt som er til, kan bare bli sosialt og eksistensielt virksom når den pleies og bekreftes som en livsfølelse gjennom hele oppveksten. Settes samfunnskritiske og problematiske utslag av miljøkrisen på timeplanen før opplevelsen av naturrikenes nærhet er bekreftet i barnesjelen, oppstår lett en tretthet og maktesløshet som i dag gjennomsyrer mange unge mennesker. Grunnlaget for den enkeltes personlige handlingsmotiv må være en rotfestet følelse av slektskap og indre sammenheng mellom menneske og natur.
Utdrag fra «å tenne en ild» av Svein Bøhn
antro.no/tenneild.doc
Bilder tatt av elever i 10. klasse i forbindelse med faget Økologi i praksis juni 2018
