6. klasse

I 6.klasse antar undervisningen en ny karakter. Nå skildres konturene av en utvikling, av menneskehetens historiske gang. Elevene hører om de store kulturer som har vært: den gammel-indiske, den persiske og den egyptisk-kaldeiske. Men ennå skjer dette i enkle, monumentale bilder og anskuelige fortellinger om bestemte, utvalgte representanter for det mest karakteristiske for hvert enkelt folk og kulturperiode.
På bakgrunn av disse orientalske kulturer trer så den greske skjønnhetsverden frem i myte og historie, i tragiske, gripende skjebner eller i befriende, humoristiske episoder.
Her i det greske dveler vi lengst, i flere perioder. Om og om igjen gjøres den erfaring at 6.klasse er et år i likevekt. Slik den greske kultur med sin kunst og tanke står frem i klarhet og harmoni, slik står også 6.klassingen frem i en art harmonisk balanse mellom barnealderens letthet og pubertetens tyngde. Om de ikke bent frem er “grekere”, så befinner de seg iallfall i et livsavsnitt der den reflekterende tenkning kommer frem og krever sin rett. Sammen med dette at de ennå en kort stund er helt barn, fremstår 11-årsalderen som en art blomstring som nettopp gjennom det greske får næring til videre utvikling.
I Norgeshistorien kunne man dette året ta for seg Olav den Helliges saga, nå med sterkere vekt på sammenhengen med den foregående tid, ikke bare som fortelling.

Naturfag. Hovedtema er botanikk. Her kan den gryende tankevirksomhet øves på en særlig virkelighetsnær og fruktbar måte. Tankene kan følge plantenes varierende former i sin lovmessige sammenheng med miljøet: Vi møter fjellplanter, vannplanter, skyggevekster osv. Gjennom skildringer av planteriket skal elevene bli kjent med den kausale måte å forstå verden på; plantene som en slags “virkning” av et naturgitt miljø. Hvordan blir soleien når den får stå langs et frodig og lunt bekkefar? Bekkeblom! Hvordan blir den på den høyeste tind? Issoleie!
En vei inn i stoffet finner vi best ved å begynne med de enkle planteformer, som alger, sopp og bregner. Elevene nærmer seg langsomt puberteten, der den enkeltes sjeleliv intensiveres og individualiseres. Da kan blomstene være et øvelsesfelt for en slags speilende psykologi: I enhver blomst ser vi en stemnings egenart, en sjelelig gest; den nikkende blåklokke i gresset taler et annet følelsesspråk enn en stor rund solsikke, tistelen taler annerledes enn sverdliljens stramme linjer. Slik blir botanikken mer enn botanikk, den blir et felt der vi på poetisk, wergelandsk vis kan bli kjent med noe av vårt eget indre.
Slike betraktninger kan stimulere den våknende sans for sammenhengen i miljøet. Samtidig forsterkes følelsen for skaperverkets helhet og ubrytelighet.
Mange lærere har nå funnet tiden inne for en periode med insekter, f.eks med hovedvekten på biene eller maurene. Her er det jo også mange tråder over til botanikken. Dertil kan fjorårets stoff videreføres og utvides, slik at elevene får et bredere bilde av dyrerikets store mangfold.

Geografi. Målet for 6.klasse er å befeste den naturgeografiske forståelse som ble grunnlagt i 5.klasse, men nå innenfor Skandinavia eller Norden. Norge kan nå ses mer i sammenheng med omgivelsen, men de politiske grenser forblir av underordnet betydning, selv om de naturligvis er med på kartet. I tillegg til de topografiske forskjeller i Norden, kan et tema som de ulike lands forhold til havet belyse noe av det egenartede for hvert lands folkeliv og yrkestradisjoner. Østersjøen og Nordsjøen har f.eks helt ulike kvaliteter. Karakteristiske fenomener for hvert av de nordiske folkeslag hører med.

Norsk. Meget av norskundervisningen knyttes stadig til orienteringsfagene. Herfra hentes de fleste oppgavene til deres egen tekstskrivning. Helt “frie” stiloppgaver venter enda ett år, men en opptakt gjøres gjennom selvvalgte eller ekstra godt forberedte tekstoppgaver, f.eks i form av brev.
I grammatikkundervisningen gjennomgås nå alle ordklasser. Bare enkelte undergrupper står over til 7. eller 8. klasse (Underordn. konj m.m.) Verbets tider øves grundig, særlig aktiv, men også passiv. – Rettskrivning blir enda viktigere, og øves jevnlig gjennom diktater o.l. I resitasjon og diktlesning øves som nytt stoff versemål fra den klassiske litteratur. (Iliaden/Odysseens heksameter f.eks.) Lesningen går videre med at klassen leser en bok, har leseverk o.l. Mange klasser har opprettet lesesirkler eller klassebibliotek for å stimulere til mer lesning.

Regning. De fire regningsarter blir nå utvidet til også å omfatte brøk, blandede tall og desimalbrøk. Det legges sterk vekt på øvelser, både som isolerte regnestykker og i sammenheng med praktiske problemstillinger. Måleenheter for lengde, vekt og volum utvikles fullt innenfor desimalsystemet. Det er viktig at ikke inn-øvingen blir for abstrakt. Tilrettelagte oppgaver, prosjekter med vekt på helheter, “laborative” løsningsmetoder og konkrete henvisninger bør derfor gjennomsyre undervisningen så langt som mulig.
I grenseområdet til tegningen (se nedenfor) arbeides det i 6.klasse med en frihåndsgeometri som er en direkte forøvelse til 7.klasses passergeometri. Fra og med 7.klasse vil faget regning skifte betegnelse til matematikk, og geometrien blir omtalt i tilknytning til dette fag. Fra 1.- 3. videregående vil dessuten faget teknisk tegning/ projeksjonstegning bli omtalt på samme plass i planen.

Engelsk og tysk. Trykte tekster, skuespill: Det leses, resiteres og dramatiseres med utgangspunkt i lesestoffet. Arbeidet med et enkelt skuespill kan være meget givende på dette trinnet, idet elevene møter ordet i skriftlig form, gjennom et manuskript, og opplever at det omformes i en prosess til noe levende og muntlig.
Elevene i 6.klasse, og også i 7.klasse er spesielt mottakelige for humoristiske fortellinger fra det fremmede landet. Å høre hvordan folket lever, er spennende for barna. Også gjennom ordspråk og talemåter kan barna møte språkets og folkets egenart.
Som tema til fortellinger, poesi og sang kan det også passe med naturstemninger med sjø, vind, natt, måne osv, eller barn sammen på tur der det gjerne skjer noe spennende. Dagliglivets språkbehov imøtekommes gjennom konkrete emner som “min familie”, “rommet mitt”, osv.
I grammatikken fortsetter man med bøying av verbet i forskjellige tider. Barna får oppleve setningenes oppbygning i hoved- og leddsetninger. De blir kjent med de små ordene som holder det hele sammen; konjunksjonene og de relative pronomener.
Når elevene blir kjent med skiftet av synsvinkel fra aktiv til passiv i morsmålet, får de lete etter liknende fenomener også i fremmedspråkene.
Når forskjellen mellom subjekt, verbal og objekt er behandlet i norsk, er tiden moden for at tyskundervisningen kan gå inn på kasus.
Ukentlige skriftlige lekser er en viktig del av undervisningen. Det kan f.eks være spørsmål til en tekst eller øving av nye gloser, helst i sammenheng med kjent stoff og ikke altfor løsrevet fra sammenhengen. Diktat bør øves hyppig. Nå er det viktig at elevene opplever en klar fremgang i språkopplæringen, og det å skape gode, rytmiske arbeidsvaner er et viktig grunnlag for dette.

Tegning og maling. Formtegningen kan på dette klassetrinn både danne avslutningen på småklassenes symmetri- og forvandlingsmotiver og opptakten til 7.klasses geometri med passer og linjal. Hvis øvelsene har pågått jevnlig og systematisk, kan 6.klasse bli et høydepunkt i frihånds formtegning.
Arbeidsboktegningene kan i 6.klasse trenge helt nye impulser. De kraftige og sterke fettfarvene kan oppleves som altfor tunge for fortellerstoffet med det gamle Hellas som ett av høydepunktene, botanikkens blomsterprakt som et annet. Mange har med stort hell introdusert farveblyanten nettopp nå. Den er tegneteknisk krevende og fordrer øvelse. Men med sine lette, vare toner kan de blandes til vakre harmonier. Dessuten er de langt mer egnet til den saktegning som de nye fag krever; geografi, botanikk, zoologi, geologi.
Malingen gjennomgår en fortsatt utvikling, der frittstående øvelser med vannfarver har en viktig plass. I 6.klasse kan det være aktuelt å male med finere pensler og å arbeide frem nye nyanser og finere valører. Elevene opplever på en ny måte at det maleriske element kan uttrykke noe som tegningen ikke har. Dette må også få et nedslag i motiver hentet fra fortellerstoffet. Fellesmalerier malt av grupper av elever, eller kanskje av hele klassen, kan også på dette trinn være et spennende innslag.

Håndarbeid 6. – 7.klasse. Generelt viktig for disse klassetrinn er å videreutvikle sansen for å skape vakre, hensiktsmessige bruksgjenstander til seg selv og andre. Teknikkene vil være varierte innenfor strikking, veving og håndsøm. Applikasjon eller broderi kan passe godt til alderstrinnet. Fine oppgaver er å lage leketøy av alle slag, gjerne til mindre barn. På dette klassetrinn kan det å sy stoffdyr, strikke eller sy dukker og dyr med “riktige” proporsjoner eller å strikke votter og sokker være gode oppgaver. I mange klasser har det kommet mye fint ut av å sy og montere kaspardukker som så er blitt utstyrt med stor fantasi, og som til og med kan ha kommet i bruk i et riktig dukkespill.
Gradvis blir også strikkingen mer mekanisk; selve gjenstanden blir det viktigste. Tiden er da inne for å lære hel- eller tåfelling, mønsterstrikking med farver etc. Mokasiner og pelstøfler er sammensatte og fine oppgaver.
I 7.klasse er det fint å sy plagg som har visse finesser samtidig som de er enkle nok til at elevene selv klarer å tegne mønster på papir, klippe det ut i stoff og sy sammen, kanskje et kjøkkenforkle med lomme og broderi. Gjennom ordentlig forarbeide lærer elevene seg det viktige prinsipp å tenke før man setter i gang.
En fin variasjon for mange elever kan være fletting med tau, f.eks dørmatter, der det kan bli en liten “hvile” fra det finmotoriske engasjementet i strikking og søm.

Sløyd. I 6.klasse begynner den første forming i tre. På dette alderstrinn har elevene styrke nok til å arbeide i det hårde trematerialet, selv om det beste til å begynne med er å velge noen av bløtere tresorter å arbeide i. Tresløyden gir viktige erfaringer i styrke, nøyaktighet og kontroll over armer og hender.
Den første oppgaven er ofte å forme en enkel bruksgjenstand med kniv. Helt fritt spikkes kanskje en smørkniv: Oppgaven er å “se” smørkniven i emnet uten hjelpestreker e.l. Siden formes et egg, en krevende symmetrioppgave for elevene. Skal du stoppe strømper, kan den også komme til nytte. – Videre oppgaver kan gå i mange retninger, men vil handle om å øve fantasien og å se materialets muligheter. Grener eller kubber av forskjellig tykkelser og treslag kan bli til små dyr eller leker til egen glede eller leker for mindre barn.
Religion 6. -9.klasse.
a. Integrert i andre fag. Rent bortsett fra at alle fag bør bære preg av etisk/religiøs natur, kan følgende stoff nevnes særskilt: –
Historieundervisningen i 6.klasse har mange religiøse aspekter. Vesentlig er gjennomgåelsen av ur-indisk, persisk, egyptisk og gresk mytologi som opptakt til den mer ytre historie. – I 7.klasse er det svært vanlig med en egen evangelieperiode, historisk betraktet, der Jesu liv fortelles i sammenheng. Den videre historie omfatter kapitler av martyrenes, kirkefedrenes og middelalderkristendommens historie frem til møtet med Islam i korstogene. Muhammeds liv og lære behandles også i 7.klasses historieundervisning. – I 8.klasse skildres Jeanne d’Arc, Huss, Luther m.fl. som bakgrunn for Europas historie.
b. Egne fagtimer. Ut fra barnas større modenhet vektlegges nå medmenneske-aspektet og skjebnemotivet i de fortellinger læreren velger ut. Biografier over mennesker som kan bli forbilder og kanskje bli til inspirasjon i senere livssituasjoner er særlig viktige. Eksempler kan være Florence Nightingale, Lars Skrefsrud, Mahatma Gandhi, Martin Luther King, eller andre som i det store eller små har gjort noe med sitt liv, overvunnet ytre vanskeligheter eller hjulpet andre.
På disse klassetrinnene vil det også bli arbeidet mye med evangeliene og Jesu biografi, i tilslutning til perioden nevnt ovenfor, men fra et noe mer religiøst aspekt. Men som antydet er ikke stoffet begrenset til den kristne kulturkrets. En bestrebelse står likevel sentralt; å arbeide frem kjernen i det kristne budskap; kjærlighetsbudet.
Det ligger i sakens natur at skoler som ikke har egne religionstimer søker å integrere mye av dette stoffet i andre timer.

Eurytmi. I 6.klasse utvides de geometrisk pregede øvelser til mer kompliserte former, f.eks. frontalt utførte femstjerner eller åttetall i faste rytmiske skritt. Elevene kan utføre ganske kompliserte gruppekoreografier til et feiende dikt eller musikk fra barokk eller klassisisme. Øvelse med toner, språklyder eller grammatikalske former fortsetter, med økende vanskelighetsgrad. Det gjelder også stav- øvelsene, som innebærer en trening både av smidighet og en øket bevissthet om rommet omkring. Eurytmien er nå gradvis forvandlet fra et nesten rent lekende fag til et bevegelsesfag der elevene gjennom øvelser oppnår bestemte ferdigheter.

Kroppsøving. På dette trinn er det viktig med dynamisk-rytmiske bevegelser som svarer til det sjeleelement som barnet ennå lever i. Noe annet som bør gripes opp er opplevelsen av jeg/du forholdet, altså av det sosiale. Mot og ridderlighet er egenskaper som bør stimuleres av gode leker i denne alderen.
Forskjellige individuelle og felles øvelser som utvikler ferdighet og sikkerhet i å kaste og ta imot ball, både på ring, under bevegelse fremover, bakover og sidelengs.
I tillegg til brennball (dødball) kommer nå langball (slåball) med balltre. Skjønnhet og fantasi preger ferdighetsøvelsene på apparatene.
Friidrettsøvelser integreres med undervisningen i gresk historie. Gresk femkamp (løp, lengdehopp, bryting og kast) øves på en tilpasset måte. Det er for tidlig å kaste med spyd og diskos, men stav, liten eller stor ball kan brukes isteden.
Folkedans passer svært bra på dette alderstrinn. (Se også musikk 5. – 7.klasse)
Bothmergymnastikk: Her brukes øvelser som veksler mellom opplevelse av letthet og tyngde. Rytmiske sprang kan få frem hvordan rytmen “bærer”, erstatter ren kraft. Generelle stikkord; løping og hopping.

utdrag fra «å tenne en ild» av Svein Bøhn

antro.no/tenneild.doc