Sagn og saga
Barna møter nå i kraftfulle bilder den norrøne mytologi, heltesagn og fortellinger fra Snorre eller andre sagaer. Halvt mytisk, halvt historisk stiger fortiden frem, dramatisk og handlingsmettet. Skikkelser som Tor, Loke, dronning Ragnhild eller Gunnar på Lidarende blir, med sin dådstrang og viljeskraft stående for barna som idealer, symboler som gir næring til deres eget viljes- og følelsesliv.
Det er viktig ikke å glemme at bildet også omfatter dagliglivets helter; kvinner, bønder og slaver med sitt strev, men hovedvekten legges på historiske livsbilder og karaktertegning. Altså mer historier enn historie! Mange lærere har funnet det fruktbart å gå videre med Bibelhistorien i 5.klasse. Den kan danne et motstykke til de nordiske sagn- og sagaskikkelser. Kongene og profetene i Det Gamle Testamente kan være et naturlig stoff i 5.klasse.
Naturfag
Allerede i småklassenes natursagn og småfortellinger anlegges en gryende kjærlighet og forståelse for naturen. Men den første egentlige naturfagsperiode kommer med zoologien i 5.klasse. Først gjennomgås menneskeskikkelsen i sine grunntrekk: Vi går oppreist. Det runde, rolige hodet øverst på kroppen sanser og tenker. Armene henger ned, fritt bevegelige, med hendene som redskaper. De må stadig lære seg nye saker; skrive, strikke, knytte lisser osv.
Magen fordøyer maten, nærer og styrker hele kroppen, og bena bærer oss dit vi vil uten å tenke på seg selv. Slik gjør vi oss kjent med mennesket ut fra en “naiv” plastisk morfologi.
Deretter gjennomgår vi grundig en del dyrearter hvor egenarten i forhold til menneskets bygningsplan trer særlig sterkt frem. En del hvirvelløse dyr, som blekksprut eller muslinger, viser etter sitt ytre et formslektskap med menneskets hode; dersom hele kroppen blir “sugd opp” av hodet, oppstår blekkspruten, eller muslingen. – Hos mange hvirveldyr, som f.eks musen, er det den midtre delen, magen, som får overtaket og “underlegger seg” både hode og lemmer.
Slik søkes barnets kunstnerisk-plastiske sans tatt i bruk til å få frem dyrets forskjelligheter og spesialisering sett i relasjon til mennesket. Barna lærer å kjenne og beundre samspillet mellom dyrets form og dyrets levemåte i sitt miljø. Mennesket blir så i sin tur en nøkkel til å forstå dyrerikets mangfold.
Hjemstedslære – Geografi
Målet for undervisningen på dette trinn er å bygge opp en bevissthet om hjemstedet. Avgjørende vekt legges på å vise, helst gjennom egne vandringer, hvordan terrenget faller, hvordan vi får en følelse for topografien når vi klatrer opp en åsside, følger en bekk eller en elv, går rundt et tjern eller en innsjø, eller følger strandkanten.
Vannet blir den store læremester, det forteller egentlig det meste, ikke bare om terrenget, men også om menneskets bruk av det. Jordbruket med sitt kulturlandskap, håndverk, handel og industri er virksomheter som alltid er plassert i et meningsfylt forhold til landskapet. 5.klassingen bør få følelsen av å se det velkjente med nye øyne, få en første elementær forståelse for sammenhengen mellom landskap og menneske.
Etter en slik periode tar man fatt på hele Norge, ut fra de forskjellige geografiske områders egenart. Begreper vunnet i den første hjemstedsperioden kan nå brukes i en større skala: Fjell og vidde, elver og fosser, skoger og daler, kystlinje med fjorder og øyer tegner også for et helt land en sammenheng mellom menneskelige aktiviteter og landskap. Her er det fiske, der er det jordbruk, der ligger byene. Ut fra dette tegnes eller males det første Norgeskart.
Norsk
Kunsten å skrive øves flittig. På dette trinn har språket begynt å bli helt sentralt i fordøyelsen av lærestoffet. De skriver “stiler”, kanskje “dikt” om fortellerstoffet fra hovedfag. Derfor har de noe på hjertet, en første betingelse for å like å skrive. – Skriftforming blir også et stort arbeidsfelt.
Grammatikkundervisningen begynner for alvor i 5.klasse. I en eller flere perioder hentes nå eventuelle erfaringer fra 4.klasse opp, og man tar fatt på et systematisk studium av ordklassene. Undervisningen må ha karakter av oppdagelse, av førsteopplevelsens friskhet, ikke av tørre begreper. – Ved slutten av 5.klasse bør elevene være sikre i ordklassene verb, adjektiv og substantiv, kanskje også personlige pronomen og preposisjoner.
Av stor betydning for det muntlige er resitasjonen. Elevene lærer utenat viktige deler av Voluspå og andre kvad. Allitterasjonen i den norrøne diktning skaper glede over lyder og klanger i språket. Men også andre dikt fra norsk litteratur brukes, og det er meget å ta av. Begge målføre er representert. Høytlesning såvel som innenatlesning øves. Rettskrivningen blir viktigere.
Regning
Den muntlige regning er stadig viktig. Men den skriftlige regning kommer nå for fullt og fortsetter med dyktiggjøring i alle regningsarter med hele tall. De praktiske oppgavene bør være så livsnære som mulig, og stoffområdene hentes fra lengde- ,vekt- og rommål, fra tidsenheter og naturligvis penger i handel og vandel.
Spesifikt nytt stoff er brøkregningen. Det legges særlig stor vekt på en billedmessig introduksjon til brøkens verden. Også her legges det vekt på at en analytisk og syntetisk arbeidsmåte belyser ulike sider ved brøktallenes kvaliteter: Går man fra helheten til delene, oppstår stambrøkene (1/2, 1/3 osv.) Går man fra delene til helheten, oppstår fellesbrøker, fellesnevner osv. Det er belegg for å si at brøkregningen har en mer opprinnelig karakter enn desimalbrøken og dens særlige fortrinn ved f.eks tidsregning berettiger at den introduseres før desimalbrøken, som har et klart større nyttepreg. Desimalbrøken behandles foreløpig ikke fra et matematisk synspunkt.
Ved slutten av 5.klasse bør barna ha en stor grad av sikkerhet i gangetabellene under 10, være sikre i de fire regningsarter med hele tall, kunne addere og subtrahere brøker med enkle ulike nevnere, ha en viss forståelse for å regne med tidsenheter, og fremfor alt forbinde noe konkret og livsnært med de fire regningsarter. Riktignok er matematikken en verden i seg selv, men den har også en klar sammenheng med virkeligheten.
Engelsk og tysk
I 5.klasse fortsetter man med skuespill, og man velger og bearbeider fortrinnsvis stoff hentet fra landets barnelitteratur. Man fortsetter også med skriving og med øving av enkle grammatikalske fenomener og regler som er kjent fra tidligere muntlig arbeid. I 5.klasse (evt. 6.) kan barna få trykte bøker for første gang.
Innenfor grammatikken forsøker man å rette søkelyset på ordklassen verb ved å lete igjennom sanger, regler og andre kjente tekster som illustrerer ordklassen på en eller annen måte. Når elevene virker modne for det, kan man begynne å gjøre dem oppmerksomme på verbets tider, og at det finnes verb som kan føre med seg et annet verb: hjelpeverbene. Presensformene øves.
Som forberedelse for kasus-systemet på tysk, som innføres på neste klassetrinn, kan man allerede nå gå igjennom forskjellige typer spørsmål (wer, wessen, wem, wen) f.eks i form av gåter. Preposisjonsleddene hører også til i denne sammenheng, og man kan behandle dem i tysk først som et lyd-fenomen. (Se ellers 4.kl.)
Tegning og maling
I tillegg til det som er nevnt under 4.klasse, kan motiver hentet fra fortellerstoffet berike undervisningen. Nordisk mytologi kan f.eks inspirere til formtegninger hentet fra ornamentikk i smykker, spenner, våpen o.l.
Tegningene fra saga og historie kan bli kraftige og karakteristiske, og vinner på klarhet og enkelthet i utformingen. Nå kan øvelsene fra formtegningen komme disse illustrasjonene til gode.
I malingen arbeides det videre med å vinne nye erfaringer med farvene, men motivene hentes nå i sterkere grad fra fortellerstoffet. Eksempelvis kan zoologien by på interessante oppgaver som viderefører kunnskapene om farveblandinger: den brune bjørnen, beveren osv. Men det er viktig at malingen beholder sin egenart til forskjell fra tegningen. Farvene som en verden for seg står stadig sentralt.
Håndarbeid
5.klassingen har en viktig krise bak seg, og er et helt annet sted enn han eller hun var året før. Mens alt håndarbeid til nå har foregått i et nokså stort format, er det nå tid for en ny type utfordring i håndarbeidet. Et arbeid som på dette klassetrinn har vist seg særlig fruktbart å lære, er korssting. Stingene er små, de krever tålmodig presisjon, men en bevissthet vekkes ved det lovmessige i å krysse stingene samme vei og se at de enkelte sting blir til en helhet i et meningsfylt broderi. Arbeidet vokser derfor langsomt frem, enten det er et belte med geometriske former eller andre brukelige gjenstander.
Elevene er selv med på å velge og lage utkast til det som skal lages, og det legges vekt på at de opparbeider en evne til å vurdere samspillet mellom form og farve.
Om det blir tid, blir også de øvrige teknikker de tidligere har lært, ført videre, gjerne i oppgaver som er hentet fra lærestoffet i hovedfag, f.eks strikking av dyr. På en båndvev kan det også gjøres forskjellige typer arbeid.
Eurytmi
5.klasse er et rikt eurytmiår. For første gang oppløses kretsen og elevene gjør ulike øvelser med seg selv i sentrum. Takt og rytme øves helt bevisst. Kvad fra den norrøne litteratur gir stoff til fengende alliterasjonsøvelser. Både alfabetet og en første introduksjon til grammatikalske former er godt 5.klassestoff. Verbene danner opptakten til dette stoffet.
I 5.klasse kan arbeidet med kobberstavene begynne. De brukes til ulike konsentrasjonsøvelser sammen med rytmiske vers eller musikk. Man kunne si at på dette alderstrinn kan elevene for første gang styre sine bevegelser med egen tanke.
Kroppsøving
Å vise sine ferdigheter er dypt forbundet med en gryende jeg-bevissthet. Det å vise en egen handling er en manifestasjon av det egne selv. Det bør komme til uttrykk i 5.klasse. Omkring dette alderstrinn er puls og åndedrett kommet i harmoni for første gang i livet (4:1).
Lekene er fortsatt fantasifylte. Et grunnmotiv er fanget/befridd. Mot, besluttsomhet og standhaftighet skal stimuleres. Det rytmiske står stadig helt sentralt.
Ballekene bør være enkle, preget av orden og harmoni, med faste regler. Eks: Brennball eller dødball med kast eller slag av hånd: (ikke balltre for tidlig), konge- eller høvdingball.
Redskapsøvelser: Alle slags frie hopp over apparater. Hengende, svingende og klatrende lekøvelser i tau, ringer, bom m.m. Hinderløyper med innslag av høyde- og lengdehopp.
Generelt mye løping, stafetter av alle slag.
Bothmergymnastikk: Ringleker. (“Reigen”)
Generelle stikkord for alderstrinnet: løping, “forløsende” lek, harmoni.
Musikk
5. – 7.klasse. To- og trestemmige sanger øves i dur og moll. Alt-, tenor- og bassblokkfløyte tas i bruk slik at fløyterepertoaret kan utvides og få mer fylde og dybde. Elevene føres etterhvert inn i kunstmusikken. Når brøkregningen er gjennomgått i regnetimene (fra 5.klasse), er grunnlaget lagt for å få tak i rytme og takt innenfor musikken. I disse år øves dette grundig.
I sammenheng med akustikklæren i 7.klasse øves intervallene ut fra en ny bevissthet; melodidiktater og prima vista-musisering øves, likeledes transponering av en melodi til en annen toneart.
I 5.klasse øves norske folkedanser, i 6.klasse skandinaviske danser og fra 7.klasse lærer elevene et utvalg internasjonale folkedanser. (Se også Kroppsøving ulike klassetrinn)
Dramatikk og språkforming
5. – 7.klasse. Det oppføres korte spill med enkeltroller i tillegg til mer gruppeartede partier, med f.eks kor-resitasjon eller eurytmi, f.eks Trymskvida eller andre nordiske motiver. I fremmedspråk er mindre spill ypperlig egnet som læremiddel, her kommer språket i situasjon, og det forutsettes naturligvis at alle elever lærer alle roller. Eksempler på dette kan være “Robin Hood” eller “Dick Whittington” fra engelskundervisningen.
utdrag fra “å tenne en ild” av Svein Bøhn